Brukerhåndbøker

1 Innledning

Brukerhåndboken beskriver viktige opplysninger om hvorledes flytekragene og komponenter levert av ScaleAQ skal transporteres, håndteres, installeres, inspiseres og vedlikeholdes for å få maksimal utnyttelse av egenskaper og levetid.

Det forutsettes ingen spesiell bakgrunnskunnskap hos leser.

Bakerst i brukerhåndboken vedlagt skjema for inspeksjon, kontroll, rapportering av avvik og reparasjoner. Disse er tenkt som maler med de nødvendige punkter for kontroll og oppfølging av flytekragen.

Ta kontakt med ScaleAQ ved spørsmål til brukerhåndbok og bestilling av reservedeler og service.

1.1 Kontakter i ScaleAQ

	Tlf.	Fax.
Sentralbord:	+47 73 80 99 30	+47 73 80 99 40
Stilling	Navn	Mobiltelefon
Produktsjef flytekrager:	Anders Sletten	+47 932 45 139

2 Definisjoner

NS9415-2009 inneholder alle definisjoner.

3 HMS Helse, miljø og sikkerhet

Arbeidsoperasjoner på en flytekrage må kartlegges og risikovurderes, og det må settes i verk nødvendig sikkerhetstiltak. Dette skal bl.a. omfatte:

• Mulighet for egenredning ved fall i sjø
• Risiko for fall
• At anlegget er ergonomisk tilrettelagt herunder gangbaner og rekkverk
• Adkomst med båt
• Behov og rutiner for vedlikehold og ettersyn
• Hensiktsmessig og god belysning
• Arbeidsoperasjoner ved bruk av kran

4 Hovedprinsipp Flytekrage

4.1 Generell beskrivelse konstruksjon

Konstruksjonen består av:

• Flytekragen har doble flyterør og gelenderrør i polyetylen plast.
• Helsveisede stålklammer eller sprøytestøpte plastklammer er tredd på rørene.
• Klamrene er forankret med et dimensjonerende lastbærende system i horisontalplanet, se fig. 1, pkt. 3. Lastbærende system består av at stålklamrene/plastklamrene er forbundet med stålstag/kjetting/fiber-tau som tar opp kreftene rundt flytekragens omkrets.
• Egne fortøyningsklammer i stål tar opp belastninger fra fortøyninger som fordeles videre i hele omkretsen ved hjelp av denne konstruksjonen. Kapasitet til fortøyningsklammer, tillatt moment og kraft på gelenderstolper og maksimal vekter på bunnring/utspilingssystem, er oppgitt i flytekragens produktsertifikat.
• Stålklamrene motvirker ovalisering av flyterørene. Dermed forhindres lokal knekking og fleksibiliteten til flyterørene ivaretas.
• Med innfesting av notpose nederst på gelenderstolpe, sikres fordeling av belastning i hele konstruksjonen.
• Fôringer mellom stålklammer og flyterør reduserer friksjon. Flyterørene beveger seg dermed fritt i klammer, både ved rotasjon og langsgående bevegelse
• Eventuell bunnring skal kun festes inn i klammer tilpasset dette.
• Det er isopor i begge flyterør for å opprettholde oppdrift ved eventuell skade eller punktering.

4.3 Stagtyper

4.4 Merking av flytekrage

Hver leveranse vil ha sine unike serienummer som identifiserer produktene. Flytekragene merkes med unikt merkerør i plast og i tillegg stemples serienummer inn i 4 fortøyningsklammer.

Hvis merkerøret skal byttes ut, så må det nye merkerøret monteres på akkurat samme plass som det som blir erstattet.

Merkerøret kan også brukes som referansepunkt ved orientering av flytekragen. F.eks. kan man ha merkerøret som et null-punkt og evt. telle antall klammer med klokken i forhold til merkerøret.

Merkerøret skal være permanent og med følgende informasjon lesbart:

1. Typenr. / Produkt
2. Produsent
3. Godkjent i henhold til NS 9415
4. Maks. signifikant bølgehøyde H_s
5. Maks. strøm V_c
6. Nyttelast
7. Dimensjonerende brukstid
8. Utførelsesdato og år
9. Prosjektnummer
10. Serienummer

4.5 Netto oppdrift flytekrage

I produktsertifikatet er det beskrevet netto oppdrift av flytekrage uten noe ekstrautstyr, som f.eks. bunnring.

4.6 Spesifikasjon flytekrage

Type	315	400	450	500	560	630
Aktuelle omkretser *	60-120m	80-160m	110-180m	120-200m	120-200m	140-++m
Aktuelle diametere *	19,1-38,2m	28,6-50,9m	35,0-57,3m	38,2-63,7m	38,2-63,7m	44,6-++m
Overflate	286- 1146m²	645-2037m²	963-2578m²	1146-3183m²	1146-3183m²	1560-++m²
Flyterør	Ø 315mm	Ø 400mm	Ø 450mm	Ø 500mm	Ø 560mm	Ø 630mm
Gelender	Ø 125mm	Ø 140mm	Ø 140mm	Ø 140mm	Ø 140mm / Ø 160mm	Ø 160mm
Isopor	I begge flyterør	I begge flyterør	I begge flyterør	I begge flyterør	I begge flyterør	I begge flyterør
Fortøyningsfester i stål	Standard	Standard	Standard	Standard	Standard	Standard
Plastfôring	Standard	Standard	Standard	Standard	Standard	Standard
Fender	Standard	Standard	Standard	Standard	Standard	Standard

Tabell 1: Spesifikasjon flytekrage.

5 Klargjøring

5.1 Sleping

• Sjekk om det må søkes om slepetillatelse av flytekrager.
• Flytekrager slepes uten not.
• Flytekragen festes med hanefot til slepetrosse, avstand ca. 20 meter. Hanefoten festes i flytekragens fortøyningsklammer. Vi anbefaler tre parter for fremste flytekrage, minimum to for resterende.
• Ved sleping av flere flytekrager benyttes slepetrosse som går fra hanefot første flytekrage til hanefot siste flytekrage.
• Ved sleping må slepetrossen løpe fritt gjennom flytekragene, dette gjøres best med å la slepetrossen gå gjennom løkker/ringer som er bundet i hvert sitt klammer.

Se fig. 4

• Slepetrossen fra slepebåt til den første flytekragen bør være minimum 150m for å redusere påvirkning fra propellsjø.
• Som sikkerhet i tilfelle at noe skulle skje med slepetrosse eller haneføtter, vil vi anbefale å sikre slepet med slakke tau på hver side parallelt med hovedsleper. Se «sikringstau» på fig. 5.
• For å hindre ovalisering av flytekragene bør det festes et tau i sleperetning mellom indre flyterør, se «krysstau» på fig. 5.
• Alle knuter og tau bør sikres med to innstikk og bendsles.
• Hvis det er montert bunnring på flytekragen kan bunnringen under sleping ligge festet oppe på flytekragen. Se også brukerhåndbok for bunnringssystem.
• Skal slep utføres med bunnringen hengende under flytekragen, må man være sikker på at bunnringsoppheng, flytekrage og / eller bunnring ikke blir utsatt for gnag eller skade.
• Relativ slepefart skal ikke overstige 3 knop.
• Under flytting av flytekrage med notpose skal hastigheten tilpasses slik at strøm/bølger ikke overskrider flytekragens maks. tillatte signifikante bølgehøyde og strøm.

Etter at sleping er gjennomført skal flytekragen sjekkes for evt. skader. Det er utarbeidet egen prosedyre for sleping av flytekrage med et kontrollskjema.

5.2 Montering i fortøyning

Når det gjelder maksimal tillatt brukslast for fortøyningspunkt, viser vi til produktsertifikatet.

• Det forutsettes at fortøyningssystemet er dimensjonert for samme tillatte signifikant bølgehøyde og strøm, eller høyere.

5.2.1 Fortøyning i standard fortøyningsklammer (med bøyle)

Hvis sjakkel brukes til fortøyning av flytekrage med standard fortøyningsklammer med bøyle, skal alle sjakler sikres med plastbelagt låsestreng eller annen sikring som ikke forårsaker korrosjon. IKKE bruk splinter av rustfritt materiale.

5.2.2 Fortøyning i fortøningsklammer med rørklyss

Som er et alternativ til standard fortøyningsklammer med bøyle, skjer innfesting av hanefot gjennom et rørklyss som går gjennom klamret. Bruk av dette klamret gjøres på følgende vis:

• Kjetting-forløper fra hanefot dras nedenfra og opp og sikres med sjakkel eller en kombinasjon med sjakkel og krysshullplate, eller med sjakkel og fingerplater som vist i Figur 9 under. Ved bruk av bare sjakkel skal minimum 60T fortøyningssjakkel brukes til dette formålet. Sjaklet må monteres med bolten i kjettingen slik som på bildet nedenfor.

5.2.3 Reparasjonsklammer fortøyning

Ved evt. skade på fortøyningsklammer som krever utskiftning, monteres et reparasjonsklammer fortøyning. Reparasjonsklammer fortøyning er sertifisert med samme kapasitet som det opprinnelige fortøyningsklammeret.

5.3 Rammefortøning

• Hanefot fra fortøyningssystem festes i fortøyningsklammer på flytekragen.
• Alle haneføtter skal være av samme tau-/kjettingtype og samme dimensjon.
• Ringene bør ligge mest mulig sentrert i forhold til rammen.
• Forspenning: Fortøyningsramme må være slik at forspenningskrefter fordeles i rammesystemet og ikke i haneføtter.

5.4 Stigefortøyning

Et annet fortøyningsarrangement er stigefortøyning hvor flytekragen festes til 2 hovedtrosser. Det skal da benyttes minimum 4 surringer på hver side av flytekragen. Surringene kan festes rundt både indre og ytre flyterør. Ved indre flyterør kan det også knytes helt nederst på gelenderstolpe. I tillegg anbefales det å bruke sekundærsikring skrått ut fra fortøyningsklammer til hovedstrekket.

Det er veldig viktig å følge opp fortøyningen med tanke på gnag mellom tau og gangbane, og gnag mellom tau og båt. For å redusere faren for gnag kan tauet polstres.

5.5 Innfesting av notpose i flytekrage

Notpose skal være tilpasset flytekragen. Montering av notpose gjøres etter spesifikasjon fra notprodusent. Ved innfesting av not til flytekragens stolper er det viktig at tau er forankret nede på stolpe slik at ved eventuell krengning av flytekrager kan ikke innfesting klatre opp på stolpe og føre til økt moment og feilbelastning på flytekrage.

Ved bruk av bunnringssystem, se brukerhåndbok for dette.

ScaleAQ leverer sprøytestøpt krokbeskytter som ekstrautstyr, som forenkler notsetting/fjerning.

Alternativer for innfesting av notpose til flytekragens stolpe er:

a) Innfesting nederst på gelenderstolpe ved bruk av tau.

b) Innfesting nederst på stolpe og over skråstøtte.

c) Innfesting over skråstøtte med sikring på skråstøtte.

d) Figur 15: Innfesting av notøre ved bruk av tau.

Innfesting av notøre mellom håndliststolper, på flyterør, se fig. 17

• Hvis notposens innfestinger ikke er tilpasset flytekragens klammer, kan man feste notposen i flyterørene mellom klamrene. Dette kan gjøres på 2 måter:
  1. Tauet går over det innerste flyterøret og så videre under det ytterste. Knytes mellom flyterørene rundt det ytterste.
  2. Tauet går over begge flyterør og knytes mellom flyterørene rundt det ytterste.

• For å redusere faren for gnag polstres tauet, ordne med åpninger i gangbanen eller flytte litt på gangbanen. Ved å knyte et tau inn på gelenderstolpene på hver side av notinnfestingen, kan man redusere sideveis forskyvning av notinnfestingen.

f) Innfesting av bæretau fra magebånd til flytekrage for nøter tilpasset dette

• Innfestingspunktet for bæretau fra for eksempel ScaleAQ Midgard® Notpose, er mellom flyterørene på klammer som er tilpasset dette. Se fig. 18. Løkker på hovedtau festes nederst på gelenderstolpe.

• Ved bruk av bunnring, bør alle notposens innfestinger til flytekragen være festet til flytekragen før senking av bunnring.
• Notposens hoppenett skal i utgangspunktet ikke henges etter notkrokene under drift.

5.6 Bruk av kombinot

For å unngå for store belastninger på rekkverk og riving av not, skal det ikke lines opp mer enn 5m notlin pr. oppheng pr. runde rundt flytekragen. Ved nedlining av not må bruker påse at det ikke henger igjen notlin mot håndlist ved senking av nedlodding/utspilingssystem, da dette kan føre til brudd i de notmasker som henger igjen.

I perioder med fare for ising må det utføres risikoreduserende tiltak hvis kombinoten skal være opphengt. Et eksempel på risikoreduserende tiltak kan være bruk av is-skjørt.

6 Ekstrautstyr

6.1 Utspillingssystemer

6.1.1 ScaleAQ FrøyaRing bunnring

ScaleAQ FrøyaRingen flytekrager kan leveres med bunnringer. Se egen brukerhåndbok for utspilingssystem med bunnring.

ScaleAQ FrøyaRingen bunnringssystem beskrives i egen brukerhåndbok.

6.1.2 Utspilling ved bruk av lodd

Ved bruk av lodd som utspiling av notpose, skal ikke totalvekten av alle loddene overstige tilsvarende tillatt totalvekt for bunnring for aktuelle flytekrage. I tillegg skal ikke vekten pr. lodd overstige tilsvarende fordelte bunnringsvekt pr. bunnringsoppheng for den aktuelle flytekrage. Tillatt bunnringsvekt står i produktsertifikat for den aktuelle flytekragen.

6.1.3 Spissposelodd

Loddet er en integrert del av nota, da det er det eneste loddet, og virker i spissen av nota. For å sikre riktig bruk bør en kontrollere eventuelle betingelser som notleverandøren spesifiserer for bruk av lodd. Not er en hovedkomponent som skal sertifiseres iht. NS-9415. Bruk av ekstrautstyr skal beskrives i brukerhåndbok til not.

6.2 ScaleAQ gangbane

ScaleAQ gangbane/arbeidsplattform kan monteres på alle flytekrager.
De består av moduler (plastrister) som legges over flyterørene og vil dekke åpning mellom flyterør, slik at personell kan gå ubesværet rundt på flytekragen.

Gangbane dekker åpning mellom flyterørene, men for å ivareta en plan gangbane må det være noe avstand mellom gangbane og flytekragens klammer, for å unngå kompressioner i gangbane fra bølger. På grunn av dette må personell som arbeider på flytekragen vise overvåkenhet i forhold til disse punktene og utvise ekstra oppmerksomhet når man beveger seg i overgangen mellom gangbane og klammer.

Aksepterte avstander mellom gangbanemoduler og gangbanemoduler og klammer beskrives i pkt. 6.2.2 Spalteåpninger.

6.2.1 Montering

Vær oppmerksom på at montering av gangbaner bare må utføres når flytekragen er sirkulær og ligger plant.

Gangbanene kan monteres på land og på sjøen, når de monteres på Land må dette gjøres før bunnring legges oppe på flyterørene.

• Gangbanemodulene festes til flytekragen med plastrør som er tredd under stålklamrene. Modulene festes til rørene med treskruer. Se fig. 23.

• Avstand mellom gangbanemoduler bør være 0 cm, maks 5cm. (for avstand mellom gangbanemoduler og klammer, se s.26)
• Bruk medsendte skruer som er selvborende og skru dem skrått ned, men ikke mot selve flyterørene, gjennom rist og plastrør, se fig. 23.
• Bruk to skruer på hver rist med diagonal plassering, ved rørskjøt brukes en skrue på hver ende av røret.

• Rørene ren-kappes slik at begge rørskjøtene blir på samme rist, ettersom rørene forskyver seg.

• Ristene kan tilpasses flytekragen i forhold til stålklammer, kjettingrør til bunnring og evt. notinnfestingspunkt. Bruk håndsag eller elektrisk sirkelsag for å kappe ristene.

6.2.2 Spalteåpninger

• Avstand mellom gangbanemoduler bør være 0 cm, maks 5cm.

• Avstand mellom klammer og gangbanemoduler skal være ca. 5cm (målt mellom innvendig fendring på klammer og sidevegg på gangbane). På grunn av at klammer kan forflytte seg noe under drift, kan glippe mellom gangbaner og klammer variere slik at det blir 0 cm avstand mellom innvendig fendring og gangbanemodul på en side av klammer, og ca. 10cm avstand til gangbanemodul på motsatt side. Dette er tillatt. For å redusere glippe mellom gangbane og stålklammer kan gangbanerist kappes til slik illustrert i figur 27.

• Spalteåpning mellom gangbanemoduler for innfesting av not kan være opptil 8 cm.

Spesialtilpasninger kan være kunderelatert.

6.3 ScaleAQ FrøyaRingen fuglenettstativ

Vi anbefaler å feste tau fra stativet til håndlistrør i tilknytning til stolpe diagonalt mot midtre hanefotparter rundt flytekragen, se Plasseringsveiledning i fig. 41.

ScaleAQ leverer fuglenettstativ. Se egen brukerhåndbok for dette.

6.4 ScaleAQ Merdskilt

ScaleAQ leverer merdskilt til sine flytekrager hvor kundes firmalogo og burnummer/merdnummer opplyses med godkjent skriftformat og størrelse.

Merdskiltholderen er utformet slik at den ikke skader not og flytekrage.

6.5 Stenger for fuglenett

ScaleAQ leverer taknettsystem med glassfiberstenger tilpasset våre flytekrager.

Holderfeste til glassfiberstang for stålklammer monteres slik illustrert under:

Se brukerhåndbok «Brukerhåndbok taknettstenger – Glassfiber» for ytterligere informasjon på montering av disse og tilhørende taknett.

Taknettløsninger med glassfiberstenger fra andre leverandører kan også brukes, så fremt disse ikke avviker i større grad fra de beskrivelser og bilder som fremkommer i denne brukerhåndbok. Ta kontakt med ScaleAQ ved usikkerhet på dette.

6.6 Stenger på flytekrager med plastklammer

På plastklammer som har hull for stang, settes stangen ned i hullet. Se Figur 33.

På eldre plastklammer som ikke har ferdig definert hull for stang, kan man sette inn en fôring i ledighull for bunnringsoppheng. Etter at foring er satt inn, settes stangen ned i fôringen. Se Figur 34.

Et annet alternativ på eldre plastklammer som ikke har ferdig definert hull for stang, har vært å modifisere klammeret med et rør for å sette stangen i. Se Figur 35.

6.7 Luseskjørt

Brukerhåndbok fra luseskjørt-leverandør må overholdes. Ved eventuelle konflikter mellom BHB fra leverandør og Scale AQ må disse avklares opp mot leverandører.

Det er 2 alternativer for innfesting av luseskjørt.

Alt.1: Hoved innfestingen av luseskjørt skal om mulig gjøres nederst på gelenderstolpe. Innfesting mellom gelenderstolper på håndlist kan benyttes i tillegg for å løfte skjørt opp fra vannlinje.

Alt.2: Innfestinger kun på håndlist. Følgende kriterier må da overholdes:

• Kun tillatt på flytekrager med stål klammer.
• Må festes så nær stolpe på flytekrage som mulig.
• Festes på hver side av stolpe, dvs. 2 innfestinger mellom hver stople.
• Kun tillatt på skjørt med maks 5m dybde.
• Ved krengning over 10 grader på flytekragestolpe må skjørt fjernes eller monteres nede i kneplate på stolpe.

6.8 Øvrig ekstrautstyr

ScaleAQ skal kontaktes før montering av ekstrautstyr som påvirker flytekragens egenskaper med tanke på bevegelser, oppdrift, belastning, skader, etc.

Utstyr som installeres etter at tillatelse er gitt fra ScaleAQ, skal festes på forsvarlig måte.

Typiske eksempler på øvrig og godkjent ekstrautstyr kan være:

• Strømskap og jording av dette:

• Vinsjesystem for bunnring:

• Rensefiskautomat og rensefisk-skjul:

• Fôrslangeholder

Flytekragens hovedkomponenter skal ikke fjernes eller omarbeides for montering av ekstrautstyr.

Aggregat og elektrisk utstyr må være godt isolert fra flytekragens stålkomponenter for å hindre galvanisk korrosjon.

Zinkanoder kan benyttes for å forlenge levetiden på flytekragens stålkomponenter. De kan byttes ut etter behov.

6.8.1 Rensefisk-skjul

Rensefisk-skjul monteres i flytekrage og not på en slik måte at dette ikke kan føre til skade på flytekrage og/eller notpose. Fremgangsmåte ved montering av rensefisk-skjul kan variere avhengig av type rensefisk-skjul som benyttes, eks. «korridor-løsning» og «sylinderløsning» Det må påses at skjulet ikke belaster håndliststolpe/håndlistrør i så stor grad at der er fare for alvorlig innbøying av
denne.

For å lette påstand på håndliststolpe/håndlistrør bør det benyttes egnet oppdriftselement i senter av rensefisk-skjul, slik at vekt og kraft fra havstrømmer avlastes mot dette. Eksempel på egnet oppdriftselement er A-serie gummiblåser.

I forbindelse med valg av plassering på valgte skjul-løsning, bør dominerende strømretning vurderes for å redusere krefter i skjul og tilhørende deformasjon.

Se fig. 41 for anbefalt plassering av rensefisk-skjul og annet utstyr i merd.

6.8.2 Plasseringsveiledning ekstrautstyr

Figur 41 viser anbefalt plassering av forskjellig typer ekstrautstyr som ofte brukes i merd. Utstyret er plassert med hensyn til dominerende strømretning, for å unngå strekk i innfestingsliner og uheldige deformasjoner i utstyr under vann.

Det understrekes at fig. 41 er en veiledende beskrivelse, ved spørsmål om optimal plassering kan ScaleAQ kontaktes for videre råd og veiledning.

Komponenter i plasseringsveiledningen er som følger:

• Dødfiskhåndtering/sone i blått (eks. liftup-slange eller dødfiskhåvtau)
• Undervannslys med tilhørende flyte-element (eks. F-serie fender) i gult og hvitt.
• Veieramme eller tilsvarende måleutstyr i oransje.
• Leppefiskskjul med tilhørende flyte-element (eks. A-serie blåse) i rosa og rødt.
• Undervannskamera i rød line og 3-kant.
• Innfestingsliner til hamsterhjul markert i lyseblått.
• Strømskap-plassering i gul firkant ved ytterpart hanefot i SØ-hjørnet.

7 Drift

7.1 Bruk og sikring av kjetting, tau og kabler

Kjetting, tau og kabler skal brukes og lagres på en forsvarlig måte slik at de ikke kan forårsake skade på flytekrage, notpose, fortøyning og ekstrautstyr. Det er spesielt viktig at kjetting, tau eller kabler IKKE henger ned mellom flyterørene og kan skade lastbærende stag/ kjetting/fibertau. Dette er ekstra viktig på flytekrager med lastbærende system av fibertau.

7.2 Fortøyning av båter

Oppdrettsbåter (arbeidsbåter) og brønnbåter skal fortøyes slik at de ikke risikerer skade på notpose, fortøyning eller flytekrage. Med fortøyning menes midlertidig fortøyning i forbindelse med arbeidsoperasjoner.

Båter kan fortøyes nede på klamrene i skråstøtte. Det skal ikke fortøyes i gelenderrør, oppe på gelenderstolpe, i kjetting eller stag.

Større båter som brønnbåter og servicefartøy kan fortøyes i fortøyningsørene på midtre hanefotpart på flytekragen.

Maks. tillatt påført last fra fortøyning av båt iht. følgende tabell:

Dim. flyterør	Maks. tillatt last fra fortøyning av båt [Tonn] i skråstøtte	Maks. tillat last fra fortøyning av båt Tonn i midtre hanefotpart
315	6.7	12
400	6.7	15
450	7.7	15
500	7.7	20
560	7.7	25
630	9.7	25

7.3 Løfting av flytekrage

For løfting anbefales 2 stk. brede løftestropper med en avstand på ca. 3m eller mer, slik at det er minst 2 klammer mellom løftepunktene. Stroppene skal gå under begge flyterør, ikke under bunnring.

Arbeidsvinkel: β < 30°. (Dvs. vinkel mellom stropp og en loddrett linje). Maks. løftehøyde fra vannflaten er 3m.

Dim. flyterør	Bredde på løftestropp [mm/tonn WLL]
315	90mm/3t
400	90mm/3t
450	120/4t
500	120/4t
560	150/5t
630	150/5t

7.4 Rengjøring

Etter hvert utsett er det vanlig å rengjøre flytekragen og evt. bunnring. Det er vanlig å bruke spesialdesignede spylerigger for å fjerne groe og skjellvekst. Hvis kran brukes må man sørge for at flytekragen henger sikkert i løftestroppene og at man ikke oppholder seg under hengende last. Ref. kapittel 7.3.

Ved bruk av desinfiseringsmiddel og andre kjemikalier skal det forsikres at middelet ikke skader flytekragens komponenter.

7.5 Forholdsregler ved ilandsetting og sjøsetting

Plassbehov: Området må ha plass til flytekragen og ha fri passasje rundt på ca. 10 meter.

For ilandsetting kan det brukes kraner eller annet egnet løfteutstyr, ref. kapittel 7.3. For å løfte hele flytekragen trengs det store kraner og dette er ikke hensiktsmessig hvis flytekragene har omkrets på 90 meter og større. Det vanligste er å bruke en kombinasjon av løfte- og drakraft.

Flytekragen kan ovaliseres ved å strekke tau på tvers over flytekragen for at det skal bli mer hensiktsmessig å få den på land. Pass på at rørene ikke får for skarp radius slik at de knekker. (Maks. tillatt diameter økning under håndtering: 15 %)

Kjør ikke utstyr oppe på flyterørene, pass på at skarpe kanter på maskinelt utstyr og at underlag ikke skader flyterørene.

8 Transport/sleping med bunnring

Ved transport/slep av flytekrage med bunnring oppe på gangbane, følges anvisninger for sikring av bunnring iht. bildene nedenfor.

9 Lagring

Flytekragen skal ved opplag lagres slik at den ikke blir påført skade.

9.1 Lagring i sjøen

Ved lagring i sjøen skal flytekragen fortøyes forsvarlig og merkes for allmenn ferdsel.

Det er en fordel om flytekragen lagres i værmessig skjermet farvann under mellomlagringsperioden.

Dersom flere flytekrager lagres sammen må disse fortøyes på en slik måte at de ikke kan komme i kontakt med hverandre og forårsake skade.

Ved mellomlagring skal flytekragen fortøyes i hanefotinnfestninger diagonalt som minimum. Anbefalt innfesting er i burfortøyning slik at man får fortøyd i samtlige hanefotsett (herunder min. 1 hanefotpart i hvert hanefotsett).

9.2 Lagring på land

For lagring på land kreves det at underlaget er plant for å unngå punktbelastning på flyterørene.

10 Uønskede hendelser

10.1 Brudd eller skader i flyterør

Dersom det oppstår brudd eller skader i flyterør, vil konstruksjonen beholde fasongen og hindre totalt sammenbrudd. Klamrene som er forankret med et lastbærende system i horisontalplanet, som vil holde konstruksjonen sammen.

ScaleAQ FrøyaRingen flytekrager er levert med flyterør som er fylt med isoporstaver. Isoporstavene er for å opprettholde oppdrift ved eventuell skade eller punktering. Ved punktering i begge flyterør reduseres netto oppdrift iht. tabell 4:

Dimensjon flyterør [mm]	Reduksjon av netto oppdrift ved punktering begge flyterør
315	Ca. 9%
400	Ca. 4%
450	Ca. 28%
500	Ca. 39%
560	Ca. 60%
630	Ca. 50%

10.2 Tidevannsvariasjoner og stormflo

Tidevannsvariasjoner og stormflo er ikke kritisk for flytekragen.

10.3 Is og snø

Is og snø kan påføre konstruksjonen betydelige belastninger. Lastvirkningen fra ising er primært knyttet til tap av oppdrift. Påslag av is og snø bør fortrinnsvis fjernes med gummislegge/treklubbe. Tau for innfesting av hoppenett til flytekrage bør ha lav bruddstyrke. Ved stort påslag av is på hoppenettet, vil tauene gå til brudd og hoppenettet faller ned i vannet og isen smelter.

Ved lokaliteter hvor ising og drivis kan forekomme skal oppdretter ha beredskaps-/ tiltaksplaner for fjerning av is.

11 Avfallshåndtering

Alle bestanddelene i flytekragen kan gjenvinnes/resirkuleres. Kan leveres til godkjent stasjon for gjenvinning.

Det finnes flere firmaer som kan destruere og gjenvinne flytekrager ved strandsonen, ved spørsmål om firmaer som utføre dette kan ScaleAQ kontaktes.

12 Ettersyn og vedlikehold

12.1 Forutsetninger

Det er en forutsetning at det benyttes utstyr og komponenter som er godkjent av ScaleAQ ved bytte av utstyr og komponenter på ScaleAQ flytekrage.

ScaleAQ har kun ansvar når det benyttes, reservedeler og servicepersonell godkjent av ScaleAQ.

Det er en forutsetning at det benyttes deler som er godkjent av ScaleAQ ved bytte av deler av- eller hele bunnringssystemet.

ScaleAQ har kun ansvar når det benyttes bunnringssystem, reservedeler og servicepersonell godkjent av ScaleAQ.

Merkerøret på flytekragen kan brukes som referansepunkt med tanke på å ha kontroll på hvor man utfører ettersyn og vedlikehold på flytekragen. F.eks. kan man ha merkerøret som et null-punkt og evt. telle antall klammer med klokken i forhold til merkerøret.

12.2 Metoder for inspeksjon

• GVI = Generell Visuell Inspeksjon:
  • Visuell inspeksjon hvor man ser etter tydelige skader/defekter på avstand fra objektet. Kan gjøres med ROV eller dykker med vanlig kamera.
• NVI = Nærvisuell Inspeksjon:
  • Bruk av nærvisuelt kamera eller deteksjonsverktøy (eksempelvis Ultralyd) for å finne skader nær overflaten til objektet.
• DK = Dimensjonskontroll:
  • Bruk av måleverktøy for å kontrollere dimensjoner.
• MU = Modifikasjon / Utskifting

12.3 Kriterier for når flytekrage ikke har tilfredsstillendekvalitet

I kapittel 12.4.1 – 12.4.5 er det beskrevet hvilke toleranser vi tillater på de forskjellige komponentene på flytekragen. Hvis disse toleransene er overskredet, har ikke flytekragen tilfredsstillende kvalitet og ScaleAQ må kontaktes for gjennomgang.

I disse kapitlene beskriver også målemetodikk hvor det måles over 2 diameter (D₁og D₂) 90° forskjøvet i forhold til hverandre. Med dette menes følgende måling:

12.3.1 Toleranser for slitasje stag, kjetting, bolt og sjakkel

Toleranser for slitasje på stag, kjetting, bolter, sjakkel: ≤ 15 % av opprinnelig materialdiameter (tabell 4), målt over 2 diametere (D₁ og D₂) 90° forskjøvet i forhold til hverandre. Dvs. gjenværende diameter D₁+D₂/2 må være minst 85 % av nominell diameter Dₙ.

Figur 50: Bildet viser måling slitasje på kjetting.

Type	Bolt i lastbærende konstruksjon	Stag i lastbærende konstruksjon	Kjetting i lastbærende konstruksjon
FR400	M24 x 130	25mm	16mm
FR450	M24 x 130	25mm	16mm
FR500	M30 x 160	30mm	22mm
FR560	M36 x 180	36mm	25mm
FR630	M36 x 180	36mm	25mm

12.3.2 Toleranser for fibertau

Toleranser på slitasje av fibertau: ≤ 1 kordel / part.

12.3.3 Toleranser for plastrør

Ved skader på plastrør på mer enn 20% av rørets godstykkelse, skal ScaleAQ kontaktes for avklaring på om reparasjon/utbedring er nødvendig.

TYPE	SDR	Godstykkelse	Maks. skadedybde
FR315	17,6	17,89mm	3,6mm
FR400	17,6	22,72mm	4,5mm
FR450	17,6	25,56	5,1mm
FR500	13,6	36,76	7,4mm
FR560	13,6	41.17	8,2mm
FR630	13,6	46,32	9,3mm

12.3.4 Toleranser for fortøyningsøre

Toleranser for slitasje på fortøyningsøre: ≤ 25 % av opprinnelig materialdiameter (tabell 6), målt over 2 diametere (D₁ og D₂) 90° forskjøvet i forhold til hverandre. Dvs. gjenværende diameter (D₁+D₂)/2 må være minst 75 % av nominell diameter Dₙ.

Figur 51: Bildet viser måling slitasje på fortøyningsøre.

Normalt ved slitasje på fortøyningsører, er bredden ved slitasje ofte uendret og den reduserte diameter er 90° forskjøvet i forhold til denne.

TYPE	Fortøyningsøre
FR400	30mm
FR450	30mm
FR500	36mm
FR560	40mm
FR630	40mm

12.3.5 Toleranser for bøyning av stag

Det tillates en bøyning på ≤ 10 % av stagets lengde. Dvs. hvis staget er 2.6m, tolereres en utbøying på ≤ 26cm. Hvis steget kommer i kontakt med flyterørene, må staget utbedres/skiftes.

Figur 52: Bildet viser tillatt bøyning på lastbærende stag.

12.4 Driftsbasert ettersyn og vedlikehold på flytekrage

Område/Komponent	Hva sjekkes?	Metode (GVI/NVI/DK/MU)	Beskrivelse/inspeksjon	Spesifikasjon	Månedlig	Hver 3. mnd.	Årlig
Flyterør	Kontrolleres for skade og slitasje	GVI	Sjekk flyterør for kutt, knekk og brudd	Alle flyterør
Fortøyningsklamm er med fortøyningsøre	Integritet til klammere	GVI	Sjekk om fortøyningsøre er bøyd eller om det er brudd i fortøyningsøre.	Alle klammer med fort.øre.
Fortøyningsklamm er med fortøyningsøre	Integritet til klammere	GVI / NVI	Sjekk fortøyningsklammer med foringer for deformasjoner.	Alle klammer med fort.øre.
Fortøyningsklamm er med rørklyss	Integritet til klammere	GVI / NVI	Sjekk fortøyningsklammer med foringer for deformasjon/sprekk.	Alle aktuelle klammer
Stål- og plastklammer	Integritet til klammere	GVI / NVI	Sjekk klammer med foringer for evt. deformasjon/sprekk.	Alle aktuelle klammer
Gelenderrør / Gelenderstolpe	Mulige defekter / skader	GVI / NVI	Sjekk for brudd i gelenderrør. Sjekk gelenderstolpe for skader.	Alle gelenderrør og stolper
Stag / Kjetting / Tau	Integritet til hovedbæresystem	GVI / MU	Sjekk om stag/kjetting/tau i hovedbæresystem er stram og er fri for deformasjon eller brudd.	Sjekk hele bæresystemet
Stag / Kjetting / Tau	Integritet til hovedbæresystem	GVI / MU	* Etterstram hovedbæresystemet etter 3 måneders bruk og ved årlig kontroll hvis det er nødvendig. Dette kan gjøres ved bruk av f.eks. en kjettingtalje på kjettingen i hovedbæresystemet.	Sjekk hele bæresystemet
Bolt- og pluggforbindelser	Mulige defekter / skader	GVI / NVI	Sjekk om bolt/plugg i hovedbæresystemet er intakt. BYTT BOLT OG MUTTER VED LØSE BOLTER.	Alle bolter / plugger
GVI = Generell Visuell Inspeksjon NVI = Nærvisuell Inspeksjon DK = Dimensjonskontroll MU = Modifikasjon / Utskifting

Sjekkpunkter ved generasjonskontroll er behandlet i kapittel 13.

Ved stramming av stagløsning med kjettingtalje brukes følgende fremgangsmåte;

• Fjern gangbaner i området hvor strammekjetting er plassert.
• Monter egnet flatstropp 8m (2t) rundt flatjern ett klammer bortenfor klammer tilkoblet strammekjetting.
• Koble kjettingtalje mot klammer tilkoblet strammekjetting og fest den andre enden i den monterte flatstroppen.
• Stram opp med kjettingtalje til det ikke er mer slakke å hente.
• Løsne stagbolt og stramm opp kjetting så langt det lar seg gjøre. Lås kjettingen etter oppstramming med ny stagbolt og låsemutter.
  OBS: under oppstrammingen anbefales det at det tas en runde rundt flytekragen for å sjekke at slakke i stagsystem forsvinner.

Den som utfører ettersyn og vedlikehold skal ha gjennomgått selskapets interne opplæring og gjort seg kjent med produktet og forstått produktets brukerhåndbok.

Det skal gjennomføres minimum månedlig kontroll etter perioder med ekstremvær.

13 Generasjonskontroll

Med generasjonskontroll menes det at kontroll utføres når det er mest hensiktsmessig. Dvs. at kontroll og utskiftning av deler gjøres før hvert nytt utsett av fisk. Flytekragen skal ikke brukes lenger enn maks. 24 måneder før ny generasjonskontroll gjennomføres. Anbefaler at kontrollen utføres tett opp til
tidspunkt for når flytekragen skal tas i bruk.

Område/Komponent	Metode (GVI/NVI/DK/MU)	Beskrivelse Inspeksjon	Type feil			Merknad
			0	1	2
Identifikasjon	GVI	Kontroller at flytekragen har merkerør og at det stemmer med innslått nummer i midtre fortøyningsklammer. Hvis innslått nummer ikke er lesbart slås nummer inn på nytt.
Fortøyningsklammer	GVI / NVI	Kontroller om det er sprekkdannelser, korrosjon og slitasje.
Fortøyningsøre	GVI / NVI	Kontroller om det er deformasjon, sprekkdannelser og slitasje, toleranse for slitasje.
Stagsystem	GVI / NVI	Kontroller stag for slitasje og deformasjon (bøyning). Kontroller for slitasje, toleranse for slitasje og bøyning.
Stagbolter / mutter	GVI / NVI / DK / MU	Stikkprøve 4 bolter i kryss: demonteres og kontrolleres for korrosjon og gnag. Kontroller at alle mutre er tiltrukket. Kontroller for slitasje, toleranse for slitasje.
Stag / kjetting / tau	GVI / MU	* Etterstram hovedbæresystemet hvis det er nødvendig. Dette kan gjøres ved bruk av f.eks. en kjettingtalje på kjettingen i hovedbæresystemet.				Hver 3. generasjonskontroll
Plastforinger på klammer	GVI / NVI	Se etter slitasje og gnag. Klammer skal ikke være i kontakt med flyterør.
Skader på flyterør	GVI / NVI	Se etter at flyterør ikke er skadet som følge av gnag eller annen mekanisk påkjenning. Kontroller for slitasje, toleranse for slitasje.
Klammer	GVI / NVI	Kontroller om det er deformasjoner og skader. Kontroller at kjettingkrok er intakt.
Bunnringsoppheng	GVI / NVI	Kontroller at riktig låsesplint og sikringssjakkel brukes.
Løse kjettingrør	GVI / NVI	Kontroller og trekk til bolter på løse kjettingrør.
Fendrer	GVI / NVI / MU	Kontroller og eventuelt monter nye.
Gangbaner	GVI	Kontroller at gangbaner er intakte
Håndlist	GVI	Kontroller at håndlistrør er intakt.
GVI = Generell Visuell Inspeksjon NVI = Nærvisuell Inspeksjon DK = Dimensjonskontroll MU = Modifikasjon / Utskifting			0= Intet å bemerke 1= Vurderes utskiftet i løpet av 12/18 mnd. 2= utbedres omgående.

14 Endringer og rettelser

Denne utgave:

• Kapittel 6.6: Stenger på flytekrager med plastklammer.

15 Vedlegg