Brukerhåndbøker

Flyter – FrøyaRingen (NYTEK23)

Symbolforklaringer

Viktig informasjon er merket med følgende symboler:

1 Sammendrag med oversikt over komponenten og sentrale punkter knyttet til rømningssikring

1.1 Generelle definisjoner

AkvakulturanleggInstallasjon for akvakultur av fisk.
BassengmålFlyterens indre omkrets.
Dimensjonerende brukstidDen forutsatte tidsperioden en konstruksjon eller en del av denne, med et tiltenkt formål og med antatt vedlikehold, skal kunne brukes uten at det er nødvendig med omfattende reparasjon.
DriftOppdrett av fisk på lokalitet, innbefattet alle operasjoner som utføres på lokalitet mens oppdrett av fisk foregår, og som har relevans for rømming.
EkstrautstyrUtstyr som ikke er hovedkomponent.
EttersynSystematisk undersøkelse/gjennomgang, gjerne visuelt, av at utstyrt tilfredsstiller de kravene som er satt.
Flyterkonstruksjon med hovedfunksjon å gi oppdrift og/eller stivhet til innhegning/notpose.
ForankringssystemSystem med liner og bunnfester med hovedfunksjon å holde akvakulturanlegget eller flåten i posisjon.
HanefotForankringsline fra forankringssystem til flyter.
HovedkomponentHovedkomponenter i et flytende oppdrettsanlegg består av, notpose, flytekrage, flåte og fortøyning.
InnhegningNotpose eller annet system av lastbærende deler som danner en barriere mellom
oppdrettsvolumet i en produksjonsenhet og omkringliggende vannvolum.
KlammerKomponent på flyter som holder PE-rør sammen.
Lodd Vekt eller annen anordning festet direkte eller indirekte til en notpose for å spile denne ut.

Senterlodd er montert under senter, bunn.
MerdFlytekrage med fastmontert notpose.
NS9415:2021Standard som setter funksjonskrav til flytende akvakulturanlegg og er grunnleggende for aktørene i akvakulturbransjen, som myndigheter, tilsyn, prosjekterende, leverandører, aktører innenfor FoU og produsenter, og eier av akvakulturanlegg.
NYTEK23-ForskriftenForskrift som skal bidra til å forebygge rømning av fisk fra flytende akvakulturanlegg.
OmkretsLengde innside av indre flyterør.
ProduktsertifikatDokument som bekrefter at notposen er produsert i samsvar med krav i NYTEK23 og NS9415:2021
UtspilingssystemLodd, bunnring eller tilsvarende som skal bidra til å holde notposens tredimensjonale form.
Tabell 1: Generelle definisjoner.

1.2 Sammendrag

Denne brukerhåndboken er gjelder for Flytere levert iht. NS 9415:2021 og NYTEK23.

Hovedprinsippet bak suksessen til ScaleAQ FrøyaRingen Flyter, har vært kombina­sjonen av fleksibel plast og sterkt stål med fokus på overgangen mellom forankring og flyter for å fordele belastningen over hele konstruksjonen. Et vesentlig element ved våre flytere er vårt unike lastbærende system som er integrert i flyteren.

Bilde 1: Flyter.

2 Beskrivelse av flyter og dens bestanddeler

Konstruksjonen består av:

  • Flyter har doble flyterør og gelenderrør i polyetylen plast.
  • Helsveisede stålklammer eller sprøytestøpte plastklammer er tredd på rørene.
  • Klamrene er forankret med et dimensjonerende lastbærende system i horisontalplanet, se bilde 3. Lastbærende system består av at stålklamrene/plastklamrene er forbundet med stålstag/ kjetting/fiber-tau som tar opp kreftene rundt flytekragens omkrets.
  • Egne forankringsklammer i stål tar opp belastninger fra forankring som fordeles videre i hele omkretsen ved hjelp av denne konstruksjonen. Kapasitet til forankringsklammer, tillatt moment og kraft på gelenderstolper og maksimal vekter på utspilingssystem, er oppgitt i flytekragens produktsertifikat.
  • Stålklamrene motvirker ovalisering av flyterørene. Dermed forhindres lokal knekking og fleksibiliteten til flyterørene ivaretas.
  • Med innfesting av notpose nederst på gelenderstolpe, sikres fordeling av belastning i hele konstruksjonen.
  • Fôringer mellom stålklammer og flyterør reduserer friksjon. Flyterørene beveger seg dermed fritt i klammer, både ved rotasjon og langsgående bevegelse
  • Eventuell bunnring skal kun festes inn i klammer tilpasset dette.
  • Det er isopor i begge flyterør for å opprettholde oppdrift ved eventuell skade eller punktering.
Bilde 2: Flyter og dens bestanddeler.
Bilde 3: Gangbanerist med bestanddeler.
  1. Gangbanerist
  2. Gangbaneskrue
  3. Gangbanerør

2.1 Klammertyper

Bilde 4: Klammertyper.
Bilde 5: Bestanddeler fortøyningsklammer.
  1. Fortøyningsklammer i galvanisert stål
  2. Innvendig fender
  3. Utvendig fender fortøyningsklammer
  4. Foring
  5. Skive
  6. Bolt
  7. Mutter
  8. Bolt
  9. Skive
  10. Mutter
  11. Nummerert klistrelapp
  12. Refleks-klistrelapp

2.2 Stag i lastbærende system

Bilde 6: Stag i lastbærende system.

2.3 Merking av flyter

Hver leveranse vil ha sine unike serienummer som identifiserer produktene. Flyter merkes med unikt merkerør i plast. Hvis merkerøret skal byttes ut, så skal det nye merkerøret monteres på akkurat samme plass som det som blir erstattet.

Bilde 7: Merkerør på flyter.

For flyter som har bunnring, er en annen viktig merking de røde båndene som er festet rundt to klammer som indikerer at sluttsveisen på bunnringen er mellom disse to klamrene. Se bilde 8.

Bilde 8: Røde merkebånd på håndliststolper som indikerer posisjon for sluttsveis på bunnring.


2.4 Netto oppdrift flyter

I produktsertifikatet er det beskrevet netto oppdrift av flyter uten noe ekstrautstyr, som f.eks. bunnring.

2.5 Spesifikasjon flyter

 315400450500560630
Aktuelle omkretser *60-120m80-160m90-180m120-200m120-200m140-++m
Aktuelle diametere *19,1-38,2m28,6-50,9m28,6-57,3m38,2-63,7m38,2-63,7m44,6-++m
Overflate286-1146m2509-2037m2945-2578m21146-3183m21146-3183m21560-++m2
FlyterørØ 315mmØ 400mmØ 450mmØ 500mmØ 560mmØ 630mm
GelenderØ 125mmØ 140mmØ 140mmØ 140mmØ 140mm/
**Ø 160mm
Ø 160mm
IsoporI begge flyterørI begge flyterørI begge flyterørI begge flyterørI begge flyterørI begge flyterør
Fortøynings-fester i stålStandardStandardStandardStandardStandardStandard
PlastfôringStandardStandardStandardStandardStandardStandard
FenderStandardStandardStandardStandardStandardStandard
Tabell 2: Spesifikasjon flyter.
* Omkrets og diameter er målt på innside av indre flyterør.
** Gjelder for flyter med plastklammer

2.6 Forutsetninger og begrensninger

Det er en forutsetning at det benyttes utstyr og komponenter som er godkjent av ScaleAQ AS ved bytte av utstyr og komponenter på ScaleAQ flyter.
ScaleAQ har kun ansvar når det benyttes, reservedeler og servicepersonell godkjent av ScaleAQ AS.
Merkerøret på flyteren kan brukes som referansepunkt med tanke på å ha kontroll på hvor man utfører ettersyn og vedlikehold på flyteren. F.eks. kan man ha merkerøret som et null-punkt og evt. telle antall klammer med klokken i forhold til merkerøret.

2.7 Uønskede hendelser

2.7.1 Brudd eller skade i flyterør

Dersom det oppstår brudd eller skader i flyterør, vil konstruksjonen beholde fasongen og hindre totalt sammenbrudd. Klamrene som er forankret med et lastbærende system i horisontalplanet, som vil holde konstruksjonen sammen.
ScaleAQ FrøyaRingen flytere er levert med flyterør som er fylt med isoporstaver. Isoporstavene er for å opprettholde oppdrift ved eventuell skade eller punktering. Ved punktering i begge flyterør reduseres netto oppdrift iht. tabell 3:

Dimensjon flyterør [mm]Reduksjon av netto oppdrift ved punktering begge flyterør
315Ca. 9%
400Ca. 4%
450Ca. 28%
500Ca. 39%
560Ca. 60%
630Ca. 50%
Tabell 3: : Reduksjon av netto oppdrift ved punktering av begge flyterør

2.7.2 Tidevannsvariasjoner og stormflo

Tidevannsvariasjoner og stormflo er ikke kritisk for flyteren.

2.7.3 Is og snø

Is og snø kan påføre konstruksjonen betydelige belastninger. Lastvirkningen fra ising er primært knyttet til tap av oppdrift. Påslag av is og snø bør fortrinnsvis fjernes med gummislegge/treklubbe. Tau for innfesting av hoppenett til flytekrage bør ha lav bruddstyrke. Ved stort påslag av is på hoppenettet, vil tauene gå til brudd og hoppenettet faller ned i vannet og isen smelter.

Ved lokaliteter hvor ising og drivis kan forekomme skal oppdretter ha beredskaps-/ tiltaksplaner for fjerning av is.

2.7.4 Håndtering dødfisk

For at oppsamling av dødfisk skal fungere best mulig er det viktig at notposen er riktig innfestet i flytekrage og riktig utspilt. Da står notposen og spesielt bunnen utspilt uten bukter og folder på tau eller notlin. Dette er en forutsetning for at dødfisken skal samle seg i senter av bunnen og at dødfiskhåndteringen skal fungere optimalt.

Bruker må ha gode rutiner for overvåking av fisken og gode rutiner for fjerning av dødfisk. Fjerning av dødfisk skal foregå daglig.

2.7.4.1 Kritisk mengde dødfisk

Forutsetninger:

  • Vekten av dødfisk fordeler seg jevnt over bunnen.
  • Vekt av dødfisk i sjø er 10% av vekt i luft.

For å finne kapasitet for kritisk mengde dødfisk multipliseres ”Kritisk mengde dødfisk pr. krysstau i notposen” med halvparten av antall krysstau i notposen. Antall krysstau og dimensjon på krysstau finnes i sertifikatet for notpose og tegningen av notposen.

Eks:

  • Antall krysstau i notpose: 20 stk.
  • Dimensjon krysstau: 30 mm
    Kritisk mengde dødfisk = 10 stk. krysstau x 3 050 kg = 30 500 kg. Dette er vekten i sjø. I luft tilsvarer dette:
    30 500 kg x 10 = 305 000 kg

Dette gjelder kritisk mengde dødfisk for notposen.

Den kritiske mengden dødfisk skal ikke overstige restoppdriften til flyter. Netto oppdrift flyter uten ekstrautstyr som f.eks. bunnringssystem, står i sertifikatet til flyteren.

3 Samvirke med andre komponenter

Flyteren skal prosjekteres for samvirke og samspill med andre hovedkomponenter og ekstrautstyr. Samtidig skal leverandør av tilstøtende hovedkomponent og ekstrautstyr også prosjektere sitt utstyr mot den aktuelle flyteren.

3.1 Samvirke med notpose

Flytere levert av ScaleAQ prosjekteres for å dokumentere samvirke mot aktuell/tillatt notpose. Produktsertifikatet for flyteren presenterer viktig informasjon om samvirket og grensene for bruk av flyteren sammen med notposen.

3.2 Samvirke med utspilingssystem

Flytere levert av ScaleAQ prosjekteres for å dokumentere samvirke mot nedlodding og utspilingssystem. Produktsertifikatet for flyteren presenterer viktig informasjon om samvirket og grensene for bruk av flyteren sammen med nedlodding og utspilingssystem.

3.2.1 Utspiling med bunnring

ScaleAQ FrøyaRingen flyter kan leveres med bunnring. Se egen brukerhåndbok for utspilingssystem med bunnring.

Bilde 9: ScaleAQ FrøyaRingen flyter med bunnring.

3.2.2 Utspiling med lodd

Ved bruk av lodd som utspiling av notpose, skal ikke totalvekten av alle loddene overstige tilsvarende tillatt totalvekt for bunnring for aktuelle flytekrage. I tillegg skal ikke vekten pr. lodd overstige tilsvarende fordelte bunnringsvekt pr. bunnringsoppheng for den aktuelle flytekrage. Tillatt bunnringsvekt står i produktsertifikat for den aktuelle flytekragen.

3.2.3 Spisslodd

Loddet er en integrert del av nota, da det er det eneste loddet, og virker i spissen av nota. For å sikre riktig bruk bør en kontrollere eventuelle betingelser som notleverandøren spesifiserer for bruk av lodd. Not er en hovedkomponent som skal sertifiseres iht. NS-9415. Bruk av ekstrautstyr skal beskrives i brukerhåndbok til not.

3.3 Samvirke med permanent ekstrautstyr

Ved bruk av permanent ekstrautstyr på flyter som påvirker integritet og responsbildet, så skal ScaleAQ kontaktes for rådgivning og godkjennelse.

3.4 Samvirke med midlertidig ekstrautstyr

Ved bruk av midlertidig ekstrautstyr på flyter som påvirker integritet og responsbildet, så skal ScaleAQ kontaktes for rådgivning og godkjennelse.

4 Montering av flyter

ScaleAQ Flyter er ferdig montert ved leveranse. Montering av ScaleAQ Flyter gjøres av sertifiserte montører som gjennom opplæring og kvalifisering har status som monteringsleder. Monteringsleder godkjennes og utnevnes av monteringsansvarlig i ScaleAQ. Alle sveisere og montører har dokumentert kompetanse til å utføre montering av ScaleAQ Flyter.

5 Installasjon på lokaliteten

Installasjon mot andre komponenter må gjøres i henhold til krav i andre komponenters sine brukerhåndbøker og/eller produktsertifikat. Det må være tydelige krav til hvordan andre komponenter skal installeres mot forankringen. Risikofaktorer som er viktig å påse er at kapasiteten til andre komponenter ikke overstiges, samt at passform på innfestning mot forankring fra innfestning til andre komponenter er ivaretatt og ikke kan påføre andre komponenter eller forankring feil belastninger som kan føre til reduksjon i kapasitet.

Før installsjon på lokalitet bør det gjennomføres en sikker jobb-analyse (SJA).

5.1 Installasjon av flyter i forankringsramme

Hanefot i forankringssystemet festes i forankringssklammer på flyter.

  • Alle haneføtter skal være av samme tau-/kjettingtype og samme dimensjon.
  • Flyter bør ligge mest mulig sentrert i forhold til rammen.
  • Forspenning: Forankringsramme må være slik at forspenningskrefter fordeles i rammesystemet og ikke i haneføtter.
  • Sjakkel brukes til forankring av flyter skal alle sjakler sikres med plastbelagt låsestreng eller annen sikring som ikke forårsaker korrosjon. IKKE bruk splinter av rustfritt materiale. Det anbefales at det monteres innlegg fortøyningsøre. Denne er lett utskiftbar når den er utslitt.
  • Uten innlegg fortøyningsøre skal sjaklet monteres med bøylen i fortøyningsøret og bolt i kjettingen.
  • Med innlegg fortøyningsøre kan sjaklet monteres både med bøyle eller bolt gjennom innlegg fortøyningsøre.
Bilde 10: Forankring med sjakkel i forankringsklammer med innlegg fortøyningsøre.

Når det gjelder maksimal tillatt brukslast for fortøyningspunkt, viser vi til produktsertifikatet.

  • Det forutsettes at fortøyningssystemet er dimensjonert for samme tillatte signifikant bølgehøyde og strøm, eller høyere.
Bilde 11: Flyter med plastklammer og fortøyningsklammer i stål.

5.2 Installasjon av flyter i stigeforankring

Et annet forankringsarrangement er stigeforankring hvor flyteren festes til 2 hovedtrosser. Det skal da benyttes minimum 4 surringer på hver side av flytekragen. Surringene kan festes rundt både indre og ytre flyterør. Ved indre flyterør kan det også knytes helt nederst på gelenderstolpe. I tillegg anbefales det å bruke sekundærsikring skrått ut fra forankringsklammer til hovedstrekket.

Det er veldig viktig å følge opp forankringen med tanke på gnag mellom tau og gangbane, og gnag mellom tau og båt. For å redusere faren for gnag kan tauet polstres.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Stigeforankring_1-1024x372.png
Bilde 12: Eksempel på hvordan flyter kan forankres inn i en stigeforankring. Her vises surringer kun brukt på ytre flyterør. I tillegg benyttes en sekundærsikring skrått ut fra forankringsklammer til hovedstrekket. Det skal benyttes minimum 4 surringer på hver side av flyter.
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Stigeforankring_2.png
Bilde 13: Eksempel på alternativ til innfesting av flyter ved surringer rundt både indre og ytre flyterør. Ved indre flyterør kan man knyte helt nederst på gelenderstolpe. Det skal benyttes minimum 4 surringer på hver side av flyteren.

5.3 Installasjon av notpose

Notpose skal være tilpasset flyter. Montering av notpose gjøres etter spesifikasjon fra notprodusent.

Ved innfesting av not til flyterens gelenderstolper er det viktig at tau er forankret nede på gelenderstolpe slik at ved eventuell krengning av flyter kan ikke innfesting klatre opp på stolpe og føre til økt moment og feilbelastning på flyter.
Ved bruk av bunnringssystem, se brukerhåndbok for dette.
ScaleAQ leverer sprøytestøpt krokbeskytter som ekstrautstyr, som forenkler notsetting/fjerning.

Bilde 14: Notkrokbeskytter.

Alternativer for innfesting av notpose til flyterens gelenderstolpe er:

Bilde 15: Innfesting nederst på gelenderstolpe ved bruk av tau.
Bilde 16: Innfesting nederst på stolpe og over skråstøtte.
Bilde 17: Innfesting over skråstøtte med sikring på skråstøtte.
Bilde 18: Innfesting av notøre ved bruk av hurtigkobling og stropp.

5.4 Innfesting av bæretau fra magebånd i notpose til flyter for notposer tilpasset dette

Innfestingspunktet for bæretau fra for eksempel ScaleAQ Midgard® Notpose, er mellom flyterørene på klammer som er tilpasset dette. Se bilde 16. Løkker på hovedtau festes nederst på gelenderstolpe.

  • Ved bruk av bunnring, bør alle notposens innfestinger til flyter være festet til flyteren før senking av bunnring.
  • Notposens hoppenett skal i utgangspunktet ikke henges etter notkrokene under drift.
Bilde 19: Innfestingspunktet for bæretau for ScaleAQ Midgard® Notpose, er mellom flyterørene på klammer som er tilpasset dette (kjettingrør montert).

5.5 Kombinot

For å unngå for store belastninger på håndlist og riving av not, skal det ikke lines opp mer enn 5m notlin pr. oppheng pr. runde rundt flyteren. Ved nedlining av not må bruker påse at det ikke henger igjen notlin mot håndlist ved senking av nedlodding/utspilingssystem, da dette kan føre til brudd i de notmasker som henger igjen.
I perioder med fare for ising må det utføres risikoreduserende tiltak hvis kombinoten skal være opphengt. Et eksempel på risikoreduserende tiltak kan være bruk av is-skjørt.

Bilde 20: Kombinot.

6 Bruk

6.1 Bruk og sikring av kjetting, tau og kabler

Kjetting, tau og kabler skal brukes og lagres på en forsvarlig måte slik at de ikke kan forårsake skade på flyter, notpose, forankring og ekstrautstyr. Det er spesielt viktig at kjetting, tau eller kabler IKKE henger ned mellom flyterørene og kan skade lastbærende stag/ kjetting.

6.2 Fortøying av båter

6.2.1 Fortøying av lokalitets-/oppdrettsbåter

Lokalitets-/oppdrettsbåter (arbeidsbåter) og brønnbåter skal fortøyes slik at de ikke risikerer skade på notpose, fortøyning eller flyter. Med fortøyning menes midlertidig fortøyning i forbindelse med arbeidsoperasjoner.
Båter kan fortøyes nede på klamrene i skråstøtte. Det skal IKKE fortøyes i håndlistrør, oppe på gelenderstolpe, i kjetting eller stag.

Bilde 21: Fortøying av båt i skråstøtte.

6.2.2 Fortøying av større båter og brønnbåter

Ved fortøying av større båter som f.eks. brønnbåter og servicebåter bør det brukes storbåtfortøynings som vist i bildene nedenfor.

Bilde 22: Storbåtfortøyning.
Bilde 23: Båt fortøyd i storbåtfortøyning.

Hvis storbåtfortøyning ikke er tilgjengelig, kan man med forsiktighet fortøye i fortøyningsørene på midtre hanefotpart på flytekragen, må man ta hensyn til at tillatt maks. last reduseres betraktelig når vinkelen inn mot fortøyningsøret avviker fra 90° rett ut. Se bilde nedenfor.

Bilde 24: Fortøyning av større båter hvis storbåtfortøyning ikke er tilgjengelig.

Maks. tillatt påført last fra fortøyning av båt iht. følgende tabell:

Dim. flyterørMaks. tillatt last fra fortøyning av båt [Tonn] i skråstøtte Maks. tillatt last fra fortøyning av båt Tonn rett fram i midtre hanefotpart
3156.7*12
4006.7*15
4507.7*15
5007.7*15
5607.7*25
6309.7*25
Tabell 4: Maks. tillatt last fra fortøyning av båt.
*Maks. tillatt last i midtre hanefotpart er basert på last rett fram. Maks. tillatt last reduseres betraktelig jo større vinkelen sideveis blir.

6.3 Løfting av flyter

For løfting anbefales 2 stk. brede løftestropper med en avstand på ca. 3m eller mer, slik at det er minst 2 klammer mellom løftepunktene. Stroppene skal gå under begge flyterør, ikke under bunnring. Arbeidsvinkel: β < 30°. (Dvs. vinkel mellom stropp og en loddrett linje). Maks. løftehøyde fra vannflaten er 3m.

Bilde 25: Bildene er kun til illustrasjon. Bredere løftestropper skal benyttes ved løft.
Dim. flyterørBredde på løftestropp [mm/tonn WLL]
31590mm/3T
40090mm/3T
450120mm/4T
500120mm/4T
560150mm/5T
630150mm/5T
Tabell 5: Min. bredde/tonnasje på løftestropp ved løfting av flyter.

6.4 Rengjøring

Etter hvert utsett er det vanlig å rengjøre flyter og evt. bunnring. Det er vanlig å bruke spesialdesignede spylerigger for å fjerne groe og skjellvekst. Hvis kran brukes må man sørge for at flyteren henger sikkert i løftestroppene og at man ikke oppholder seg under hengende last.
Ved bruk av desinfiseringsmiddel og andre kjemikalier skal det forsikres at middelet ikke skader flyterens komponenter.

6.5 Forholdsregler ved ilandsetting og sjøsetting

Plassbehov: Området må ha plass til flyteren og ha fri passasje rundt på ca. 10 meter.
For ilandsetting kan det brukes kraner eller annet egnet løfteutstyr, ref. kapittel 7.3. For å løfte hele flytekragen trengs det store kraner og dette er ikke hensiktsmessig hvis flytekragene har omkrets på 90 meter og større. Det vanligste er å bruke en kombinasjon av løfte- og drakraft.
Flyteren kan ovaliseres ved å strekke tau på tvers over flyteren for at det skal bli mer hensiktsmessig å få den på land. Pass på at rørene ikke får for skarp bøyeradius slik at de knekker. (Maks. tillatt diameter økning under håndtering: 15 %)
Ikke kjør utstyr oppe på flyterørene, pass på at skarpe kanter på maskinelt utstyr og at underlag ikke skader flyterørene.

7 Ettersyn og vedlikehold

7.1 Forutsetninger

Det er en forutsetning at det benyttes utstyr og komponenter som er godkjent av ScaleAQ AS ved bytte av utstyr og komponenter på ScaleAQ flyter.
ScaleAQ har kun ansvar når det benyttes, reservedeler og servicepersonell godkjent av ScaleAQ AS.
Den som utfører ettersyn og vedlikehold skal ha gjennomgått selskapets interne opplæring og gjort seg kjent med produktet og forstått produktets brukerhåndbok.
Merkerøret på flyteren kan brukes som referansepunkt med tanke på å ha kontroll på hvor man utfører ettersyn og vedlikehold på flyteren. F.eks. kan man ha merkerøret som et null-punkt og evt. telle antall klammer med klokken i forhold til merkerøret.

Under normal drift skal det utføres regelmessig inspeksjon og vedlikehold av flyter. Ettersyn- og vedlikeholdsintervallene med tilhørende inspeksjonspunkter er et minimumskrav fra ScaleAQ AS og er utarbeidet basert på risikovurderinger og risikoanalyse utført av ScaleAQ AS.

Eier av flyteren skal ha et et ettersyn og vedlikeholdssystem hvor alt ettersyn og vedlikehold skal dokumenteres og oppbevares sammen med øvrig dokumentasjon for den aktuelle flyteren.

7.2 Metoder for inspeksjon

  • GVI = Generell Visuell Inspeksjon:
    Visuell inspeksjon hvor man ser etter tydelige skader/defekter på avstand fra objektet. Kan gjøres med ROV eller dykker med vanlig kamera.
  • NVI = Nærvisuell Inspeksjon:
    Bruk av nærvisuelt kamera eller deteksjonsverktøy (eksempelvis Ultralyd) for å finne skader nær overflaten til objektet.
  • DK = Dimensjonskontroll:
    Bruk av måleverktøy for å kontrollere dimensjoner.
  • MU = Modifikasjon / Utskifting

7.3 Kriterier for når flyter ikke har tilfredsstillende kvalitet

I kapittel 7.3.1 – 7.3.4 er det beskrevet hvilke toleranser vi tillater på de forskjellige komponentene på flyteren. Hvis disse toleransene er overskredet, har ikke flytekragen tilfredsstillende kvalitet og ScaleAQ må kontaktes for gjennomgang.
I disse kapitlene beskriver også målemetodikk hvor det måles over 2 diameter (D1 og D2) 90° forskjøvet i forhold til hverandre. Med dette menes følgende måling:

7.3.1 Toleranser for slitasje stag, kjetting, bolt og sjakkel

Toleranser for slitasje på stag, kjetting, bolter, sjakkel: ≤ 20 % av opprinnelig materialdiameter (tabell 6), målt over 2 diametere (D1 og D2) 90° forskjøvet i forhold til hverandre. Dvs. gjenværende diameter (𝐷1+𝐷2)/2 må være minst 80 % av nominell diameter Dn.

Bilde 26: Bildet viser måling slitasje på kjetting.
TYPEBolt i lastbærende konstruksjon [mm]Stag i lastbærende konstruksjon Kjetting i lastbærende konstruksjon [mm]Kjetting i lastbærende konstruksjon [mm]
315M24x1302516
400M24x1302516
450M24x1302516
500M30x1603022
560M36x1803625
630M36x1803625
Tabell 6: Dimensjoner på komponenter i lastbærende konstruksjon.

7.3.2 Toleranser for plastrør

Ved skader på plastrør på mer enn 20% av rørets godstykkelse, skal ScaleAQ kontaktes for avklaring på om reparasjon/utbedring er nødvendig.

TYPESDRGodstykkelse [mm]Maks. skadedybde [mm]
31521.0
17.6
15.00
17.89
3.0
3.6
40017.622.724.5
45021.0
17.6
13.6
21.43
25.56
33.09
4.3
5.1
6.6
50017.6
17.0
13.6
28.41
29.41
36.76
5.7
5.9
7.4
56017.6
17.0
13.6
31.82
32.94z
41.17
6.4
6.6
8.2
63017.6
13.6
35.80
46.32
7.2
9.3
Gangbanerør FR/FRPL315-FR/FRPL500: Ø50 mm50%
Gangbanerør FR/FRPL560-FR630: Ø63 mm50%
Tabell 7: Godstykkelser og maksimum tillat skade plastrør.

7.3.3 Toleranser for fortøyningsøre

Toleranser for slitasje på fortøyningsøre: ≤ 25 % av opprinnelig materialdiameter (tabell 8), målt over 2 diametere (D1 og D2) 90° forskjøvet i forhold til hverandre. Dvs. gjenværende diameter (𝐷1+𝐷2)/2 må være minst 75 % av nominell diameter Dn.

Bilde 27: Måling av godstykkelse på fortøyningsøre.

Normalt ved slitasje på fortøyningsører, er bredden ved slitasje ofte uendret og den reduserte diameter er 90° forskjøvet i forhold til denne.

TYPEFortøyningsøre [mm]
31530
40030
45030
50036
56040
63040
Tabell: 8 Dimensoner fortøyningsører. Ta kontakt med ScaleAQ ved spørsmål om andre typer enn beskrevet i tabell.

7.3.4 Toleranser for bøyning av stag

Det tillates en bøyning på ≤ 10 % av stagets lengde. Dvs. hvis staget er 2.6m, tolereres en utbøying på
≤ 26cm. Hvis staget kommer i kontakt med flyterørene, må staget utbedres/skiftes.

Bilde 28: Bildet viser tillatt bøyning på lastbærende stag.

7.4 Driftsbasert ettersyn og vedlikehold på flyter

Område/
Komponent
Hva sjekkes?Metode (GVI/NVI/
DK/MU)
Beskrivelse inspeksjonSpesifikasjonMånedligHver 3. mnd.Årlig
FlyterørKontrolleres for skade og slitasjeGVISjekk flyterør
for kutt, knekk*
og brudd
Alle flyterør X  X
ForankringsklammerIntegritet til klammereGVISjekk om fortøyningsøre
er bøyd eller om
det er brudd i fortøyningsøre.
Alle Forankringsklammer X  X
ForankringsklammerIntegritet til klammereGVI / NVISjekk fortøynings-klammer med foringer for deformasjoner.Alle Forankringsklammer  
  
Stål- og plastklammerIntegritet til klammereGVI / NVISjekk klammer
med foringer
for evt. deformasjon/
sprekk.
Alle aktuelle klammer   X
Gelenderrør / GelenderstolpeMulige defekter / skaderGVI / NVISjekk for brudd i gelenderrør.
Sjekk gelenderstolpe for skader.
Alle gelenderrør og stolper  
Stag / KjettingIntegritet til hovedbære-systemGVI / MUSjekk om stag/kjetting/
tau i hoved-bæresystem er stram og er fri
for deformasjon eller brudd.
Sjekk hele bære-systemet X 
Stag / KjettingIntegritet til hovedbære-systemGVI / MU* Etterstram
hoved-
bæresystemet
etter 3 måneder etter at den var ny og ved årlig kontroll hvis det er nødvendig. Dette kan gjøres ved bruk av f.eks. en kjettingtalje på kjettingen i hoved-bæresystemet.
Sjekk hele bære-systemet  XX 
Stagbolt / mutterMulige defekter / skaderGVI / NVISjekk om satgbolt / mutter i hoved-bæresystemet er intakt.
BYTT BOLT OG MUTTER VED LØSE BOLTER.
Alle bolter /
muttere
  
GVI = Generell Visuell Inspeksjon
NVI = Nærvisuell Inspeksjon
DK = Dimensjonskontroll
MU = Modifikasjon/ Utskifting
 
Tabell 9: Driftsbasert ettersyn og vedlikehold på flyter.
* Hvis mellomrommet mellom 2 klammer er krympet mer enn 20%, byttes stag på motsatt side av flyter med kjetting. Denne kjettingen strammes slik at kjetting på motsatt side er stram.

7.4.1 Etterstramming av kjetting i hovedbæresystemet på flyter på sjø

Grunner til at det er viktig å opprettholde stramme kjettinger i hovedbæresystemet:

  • Redusere bøyde stag som må skiftes ut.
  • Forlenge levetid på stag og stagbolter ved å redusere slitasjen på disse komponentene over tid. Man utsetter dermed tidspunktet for når de ikke lenger oppfyller kravene til godstykkelse.
  • Bevegelse i klammer medfører også økt slitasje på foring som kan være bidragsytende til tidspunkt for kassering eller levetidsforlengelse av flyter.
  • Redusere slitasje på klammer fra stag og stagbolt.

Etterstramming bør helst gjennomføres på vinterstid pga. krymp i plastmaterialet ved kalde temperaturer som kan skape slakk i kjetting.

Ved etterstramming brukes følgende fremgangsmåte:

  1. Fjern tilstrekkelig mengde gangbaner for tilkomst til området hvor strammekjetting er plassert.
  2. Fest den ene enden av en 3.2-6 tonn kjettingtalje i flattjernet for det ene klammeret som er tilknyttet kjettingen og andre enden i en av kjettingløkkene litt over halve distansen bort til klammeret på motsatt side av kjettingen. Se bilde 29.
  3. Jekk talje tilstrekkelig slik at slakk i kjetting blir tatt inn. Gå en runde på ringen for å sjekke at eventuelt slakk i de andre kjettingene har blitt fjernet.
  4. Koble kjettingløkkene sammen med en min. 6,5 tonn sjakkel med bolt med firkanthull (anbefales artikkel 301611 hos ScaleAQ, bruk loctite) og fest den overflødige delen av kjettingen til stram kjetting ved hjelp av strips eller lignende for å unngå at løs kjetting blir liggende under vann. Typisk sjakkel med bolt er vist i øvre venstre hjørne på bilde 29. Det er viktig å ikke bruke sjakkel med mutter og låsesplint pga. fare for at notlin kan hekte seg opp i låsesplinten og slite hull på not. Det er maks 50 cm som kan strammes inn pr. kjetting for å unngå skjev belastning med tanke på notinnfesting.
Bilde 29: Innstramming av kjetting med kjettingtalje og illustrasjon av sjakkel som brukes til å feste sammen innstrammet kjetting.

Hvis det er ny kjetting som skal monteres som erstatning for bøyd stag som må skiftes ut, legges følgende to punkt inn som nr. 1 før kjettingen blir strammet opp med lik metode som framgangsmåten beskrevet ovenfor.

  • Fjern tilstrekkelig mengde gangbaner for å komme til klamrene på hver side av staget som skal byttes ut med kjetting.
  • Fjern stagbolter og bøyd stag og monter kjetting så stramt som mulig med nye stagbolter.

Den som utfører ettersyn og vedlikehold skal ha gjennomgått selskapets interne opplæring og gjort seg kjent med produktet og forstått produktets brukerhåndbok.
Det skal gjennomføres minimum månedlig kontroll etter perioder med ekstremvær.

7.5 Generasjonskontroll

Med generasjonskontroll menes det at kontroll utføres når det er mest hensiktsmessig. Dvs. at kontroll og utskiftning av deler gjøres før hvert nytt utsett av fisk. Flytern skal ikke brukes lenger enn maks. 24 måneder før ny generasjonskontroll gjennomføres. Anbefaler at kontrollen utføres tett opp til tidspunkt for når flyteren skal tas i bruk.

Område/KomponentMetode (GVI/NVI/DK/MU)Beskrivelse InspeksjonType feilMerknad
   012 
IdentifikasjonGVIKontroller at flytekragen har merkerør med lesbar informasjon og at det stemmer med innslått nummer i midtre fortøyningsklammer. Hvis innslått nummer ikke er lesbart slås nummer inn på nytt.    
Fortøynings-klammerGVI / NVIKontroller om det er sprekkdannelser, korrosjon og slitasje.    
FortøyningsøreGVI / NVI / DKKontroller om det er deformasjon, sprekkdannelser og slitasje, toleranse for slitasje.    
StagsystemGVI / NVIKontroller stag for slitasje og deformasjon (bøyning). Kontroller for slitasje, toleranse for slitasje og bøyning.    
Stagbolter / mutterGVI / NVI / DK / MUStikkprøve 4 bolter i kryss: demonteres og kontrolleres for korrosjon og gnag. Kontroller at alle mutre er tiltrukket. Kontroller for slitasje, toleranse for slitasje.   Ved 3. generasjonskontroll etter at flyteren var ny. Deretter ved hver generasjonskontroll.
Stag / kjettingGVI / MU / DK* Etterstram hovedbæresystemet hvis det er nødvendig. Dette kan gjøres ved bruk av f.eks. en kjettingtalje på kjettingen i hovedbæresystemet.    Ved 3. generasjonskontroll etter at flyteren var ny. Deretter ved hver generasjonskontroll.
Plastforinger på klammerGVI / NVISe etter slitasje og gnag. Klammer skal ikke være i kontakt med flyterør.    
Skader på flyterørGVI / NVISe etter at flyterør ikke er skadet som følge av gnag eller annen mekanisk påkjenning. Kontroller for slitasje, toleranse for slitasje.    
KlammerGVI / NVIKontroller om det er deformasjoner og skader. Kontroller at kjettingkrok er intakt.    
BunnringsopphengGVI / NVIKontroller at riktig låsesplint og sikringssjakkel brukes.    
Løse kjettingrørGVI / NVIKontroller og trekk til bolter på løse kjettingrør.    
FendrerGVI / NVI / MUKontroller og eventuelt monter nye.    
GangbanerGVIKontroller at gangbaner er intakte.    
HåndlistGVIKontroller at håndlistrør er intakt.    
GVI = Generell Visuell Inspeksjon
NVI = Nærvisuell Inspeksjon
DK = Dimensjonskontroll
MU = Modifikasjon / Utskifting
 0= Intet å bemerke1= Vurderes utbedrer / skiftet i løpet av 24 mnd.2= utbedres omgående.
Tabell 10: Generasjonskontroll.

* Hvis mellomrommet mellom 2 klammer er krympet med enn 20%, byttes stag på motsatt side av flytekrage med kjetting. Denne kjettingen strammes slik at kjetting på motsatt side er stram. Se bilde 29.

8 Transport og lagring

8.1 Transport/slep

Ved transport/slep av flyter med bunnring oppe på gangbane, følges anvisninger for sikring av bunnring ihht. nedenfor.

Bilde 30: Sikring bunnring oppe på gangbane.
  • Sjekk om det må søkes om slepetillatelse av flytekrager.
  • Flyter slepes uten not.
  • Flyter festes med hanefot til slepetrosse, avstand ca. 20 meter. Hanefoten festes i flyterens fortøyningsklammer. Vi anbefaler tre parter for fremste flyter, minimum to for resterende.
  • Ved sleping av flere flytere benyttes slepetrosse som går fra hanefot første flyter til hanefot siste flyter.
  • Ved sleping må slepetrossen løpe fritt gjennom flyterne, dette gjøres best med å la slepetrossen gå gjennom løkker/ringer som er bundet i hvert sitt klammer. Se bilde 31.
Bilde 31: Eksempel på hvordan sleperen og haneføtter er festet til flyterne.

Slepetrossen fra slepebåt til den første flyteren bør være minimum 150m for å redusere påvirkning fra propellsjø.

  • Som sikkerhet i tilfelle at noe skulle skje med slepetrosse eller haneføtter, vil vi anbefale å sikre slepet med slakke tau på hver side parallelt med hovedsleper. Se “sikringstau” bilde 32.
  • For å hindre ovalisering av flytekragene bør det festes et tau i sleperetning mellom indre flyterør, se “krysstau” på bilde 32.
  • Alle knuter og tau bør sikres med to innstikk og bendsles.
  • Hvis det er montert bunnring på flyteren kan bunnringen under sleping ligge festet oppe på flyteren ihht. bilde 30. Se også brukerhåndbok for bunnringssystem.
  • Skal slep utføres med bunnringen hengende under flyteren, må man være sikker på at bunnringsoppheng, flyter og / eller bunnring ikke blir utsatt for gnag eller skade.
  • Relativ slepefart skal ikke overstige 3 knop.
  • Under flytting av flyter med notpose skal hastigheten tilpasses slik at strøm/bølger ikke overskrider flyterens maks. tillatte signifikante bølgehøyde og strøm.

Etter at sleping er gjennomført skal flyteren sjekkes for evt. skader. Det er utarbeidet egen prosedyre for sleping av flyter med et kontrollskjema.

Bilde 32: eksempel på hvordan sleperen og haneføtter er festet til flyterne.

8.2 Lagring på sjø

Ved lagring i sjøen skal flyter fortøyes forsvarlig og merkes for allmenn ferdsel.
Det er en fordel om flyteren lagres i værmessig skjermet farvann under mellomlagringsperioden.
Dersom flere flytere lagres sammen må disse fortøyes på en slik måte at de ikke kan komme i kontakt med hverandre og forårsake skade.
Ved mellomlagring skal flyteren fortøyes i hanefotinnfestninger diagonalt som minimum. Anbefalt innfesting er i rammeforankring slik at man får fortøyd i samtlige hanefotsett (herunder min. 1 hanefotpart i hvert hanefotsett).

8.3 Lagring på land

For lagring på land kreves det at underlaget er plant for å unngå punktbelastning på flyterørene.

9 Produsent og produktidentifikasjon

HOVEDKONTOR
Scale Aquaculture ASTelefon: +47 73 80 99 30
Beddingen 16E-post: post@scaleaq.com
7042 Trondheimwww.scaleaq.no
KONTAKTINFORMASJONflytekrage@scaleaq.com
Tabell 11: Kontaktinformasjon.

9.1 Dokumentasjon

Flytere fra ScaleAQ har et produktsertifikat som inneholder informasjon om dimensjonsklasse, gyldighetsperiode og detaljer om flyteren og materialene den er bygd opp av. Produktsertifikatet skal være tilgjengelig hos innehaver av akvakulturtillatelsen. Se eksempel i vedlegg 1.

9.2 Identifikasjon av flyter

Hver flyter har et unikt serienummer som identifiserer produktene. Flyter merkes med unikt merkerør i plast.

Bilde33: Merkerør flyter.

10 Revisjonshistorikk

Rev.EndringerDato
1Brukerhåndboken er revidert i sin helhet for å svare til nye krav i NS 9415: 2021.26.10.2023
2Justering på toleransegrense for slitasje på kjetting, bolt, sjakkel under 7.3.04.06.2024
3Endring på framgangsmåte for etterstramming av kjetting under 7.4. Lagt inn beskrivelse av merkebånd på klammer på flyter som viser sluttsveis på bunnring ifm. heveoperasjoner av bunnring.11.07.2024
Tabell 12: Revisjonshistorikk.

11 Referanser

/1/NYTEK23
/2/NS9415:2021
Tabell 13: Referanser.

12 Vedlegg