Brukerhåndbøker

Symbolforklaringer

Viktig informasjon er merket med følgende symboler:

1 Sammendrag med oversikt over komponenten og sentrale punkter knyttet til rømningssikring

1.1 Generelle Definisjoner

Akvakulturanlegg	Installasjon for akvakultur av fisk.
Bassengmål	Flyterens indre omkrets.
Dimensjonerende brukstid	Den forutsatte tidsperioden en konstruksjon eller en del av denne, med et tiltenkt formål og med antatt vedlikehold, skal kunne brukes uten at det er nødvendig med omfattende reparasjon.
Drift	Oppdrett av fisk på lokalitet, innbefattet alle operasjoner som utføres på lokalitet mens oppdrett av fisk foregår, og som har relevans for rømming.
Ekstrautstyr	Utstyr som ikke er hovedkomponent.
Ettersyn	Systematisk undersøkelse/gjennomgang, gjerne visuelt, av at utstyrt tilfredsstiller de kravene som er satt.
Flyter	konstruksjon med hovedfunksjon å gi oppdrift og/eller stivhet til innhegning/notpose.
Forankringssystem	System med liner og bunnfester med hovedfunksjon å holde akvakulturanlegget eller flåten i posisjon.
Hanefot	Forankringsline fra forankringssystem til flyter.
Hovedkomponent	Hovedkomponenter i et flytende oppdrettsanlegg består av, notpose, flytekrage, flåte og fortøyning.
Innhegning	Notpose eller annet system av lastbærende deler som danner en barriere mellom oppdrettsvolumet i en produksjonsenhet og omkringliggende vannvolum.
Klammer	Komponent på flyter som holder PE-rør sammen.
Lodd	Vekt eller annen anordning festet direkte eller indirekte til en notpose for å spile denne ut. Senterlodd er montert under senter, bunn.
Merd	Flytekrage med fastmontert notpose.
NS9415:2021	Standard som setter funksjonskrav til flytende akvakulturanlegg og er grunnleggende for aktørene i akvakulturbransjen, som myndigheter, tilsyn, prosjekterende, leverandører, aktører innenfor FoU og produsenter, og eier av akvakulturanlegg.
NYTEK23-Forskriften	Forskrift som skal bidra til å forebygge rømning av fisk fra flytende akvakulturanlegg.
Omkrets	Lengde innside av indre flyterør.
Produktsertifikat	Dokument som bekrefter at notposen er produsert i samsvar med krav i NYTEK23 og NS9425:2021
Utspilingssystem	Lodd, bunnring eller tilsvarende som skal bidra til å holde notposens tredimensjonale form.

1.2 Sammendrag

Denne brukerhåndboken er gjelder for Flytere levert iht. NS 9415:2021 og NYTEK23.

Hovedprinsippet bak suksessen til ScaleAQ FrøyaRingen Flyter, har vært kombina­sjonen av fleksibel plast og sterkt stål med fokus på overgangen mellom forankring og flyter for å fordele belastningen over hele konstruksjonen. Et vesentlig element ved våre flytere er vårt unike lastbærende system som er integrert i flyteren.

2 Beskrivelse av Flyter og dens Bestanddeler

Konstruksjonen består av:

Flyter har doble flyterør og gelenderrør i polyetylen plast.

• Helsveisede stålklammer eller sprøytestøpte plastklammer er tredd på rørene.
• Klamrene er forankret med et dimensjonerende lastbærende system i horisontalplanet, se bilde 3. Lastbærende system består av at stålklamrene/plastklamrene er forbundet med stålstag/ kjetting/fiber-tau som tar opp kreftene rundt flytekragens omkrets.
• Egne forankringsklammer i stål tar opp belastninger fra forankring som fordeles videre i hele omkretsen ved hjelp av denne konstruksjonen. Kapasitet til forankringsklammer, tillatt moment og kraft på gelenderstolper og maksimal vekter på utspilingssystem, er oppgitt i flytekragens produktsertifikat.
• Stålklamrene motvirker ovalisering av flyterørene. Dermed forhindres lokal knekking og fleksibiliteten til flyterørene ivaretas.
• Med innfesting av notpose nederst på gelenderstolpe, sikres fordeling av belastning i hele konstruksjonen.
• Fôringer mellom stålklammer og flyterør reduserer friksjon. Flyterørene beveger seg dermed fritt i klammer, både ved rotasjon og langsgående bevegelse
• Eventuell bunnring skal kun festes inn i klammer tilpasset dette.
• Det er isopor i begge flyterør for å opprettholde oppdrift ved eventuell skade eller punktering.

1. Gangbanerist
2. Gangbaneskrue
3. Gangbanerør

2.1 Klammertyper

1. Fortøyningsklammer i galvanisert stål
2. Innvendig fender
3. Utvendig fender fortøyningsklammer
4. Foring
5. Skive
6. Bolt
7. Mutter
8. Bolt
9. Skive
10. Mutter
11. Nummerert klistrelapp
12. Refleks-klistrelapp

2.2 Stag i Lastbærende System

2.3 Merking av Flyter

Hver leveranse vil ha sine unike serienummer som identifiserer produktene. Flyter merkes med unikt merkerør i plast. Hvis merkerøret skal byttes ut, så skal det nye merkerøret monteres på akkurat samme plass som det som blir erstattet.

2.4 Netto oppdrift Flyter

I produktsertifikatet er det beskrevet netto oppdrift av flyter uten noe ekstrautstyr, som f.eks. bunnring.

2.5 Spesifikasjon Flyter

	315	400	450	500	560	630
Aktuelle omkretser *	60-120m	80-160m	90-180m	120-200m	120-200m	140-++m
Aktuelle diametere *	19,1-38,2m	28,6-50,9m	28,6-57,3m	38,2-63,7m	38,2-63,7m	44,6-++m
Overflate	286-1146m2	509-2037m2	945-2578m2	1146-3183m2	1146-3183m2	1560-++m2
Flyterør	Ø 315mm	Ø 400mm	Ø 450mm	Ø 500mm	Ø 560mm	Ø 630mm
Gelender	Ø 125mm	Ø 140mm	Ø 140mm	Ø 140mm	Ø 140mm/ **Ø 160mm	Ø 160mm
Isopor	I begge flyterør	I begge flyterør	I begge flyterør	I begge flyterør	I begge flyterør	I begge flyterør
Fortøynings-fester i stål	Standard	Standard	Standard	Standard	Standard	Standard
Plastfôring	Standard	Standard	Standard	Standard	Standard	Standard
Fender	Standard	Standard	Standard	Standard	Standard	Standard

2.6 Forutsetninger og Begrensninger

Det er en forutsetning at det benyttes utstyr og komponenter som er godkjent av ScaleAQ AS ved bytte av utstyr og komponenter på ScaleAQ flyter.
ScaleAQ har kun ansvar når det benyttes, reservedeler og servicepersonell godkjent av ScaleAQ AS.
Merkerøret på flyteren kan brukes som referansepunkt med tanke på å ha kontroll på hvor man utfører ettersyn og vedlikehold på flyteren. F.eks. kan man ha merkerøret som et null-punkt og evt. telle antall klammer med klokken i forhold til merkerøret.

2.7 Uønskede hendelser

2.7.1 Brudd eller skade i Flyterør

Dersom det oppstår brudd eller skader i flyterør, vil konstruksjonen beholde fasongen og hindre totalt sammenbrudd. Klamrene som er forankret med et lastbærende system i horisontalplanet, som vil holde konstruksjonen sammen.
ScaleAQ FrøyaRingen flytere er levert med flyterør som er fylt med isoporstaver. Isoporstavene er for å opprettholde oppdrift ved eventuell skade eller punktering. Ved punktering i begge flyterør reduseres netto oppdrift iht. tabell 3:

Dimensjon flyterør [mm]	Reduksjon av netto oppdrift ved punktering begge flyterør
315	Ca. 9%
400	Ca. 4%
450	Ca. 28%
500	Ca. 39%
560	Ca. 60%
630	Ca. 50%

2.7.2 Tidevannsvariasjoner og stormflo

Tidevannsvariasjoner og stormflo er ikke kritisk for flyteren.

2.7.3 Is og Snø

Is og snø kan påføre konstruksjonen betydelige belastninger. Lastvirkningen fra ising er primært knyttet til tap av oppdrift. Påslag av is og snø bør fortrinnsvis fjernes med gummislegge/treklubbe. Tau for innfesting av hoppenett til flytekrage bør ha lav bruddstyrke. Ved stort påslag av is på hoppenettet, vil tauene gå til brudd og hoppenettet faller ned i vannet og isen smelter.

Ved lokaliteter hvor ising og drivis kan forekomme skal oppdretter ha beredskaps-/ tiltaksplaner for fjerning av is.

2.7.4 Håndtering dødfisk

For at oppsamling av dødfisk skal fungere best mulig er det viktig at notposen er riktig innfestet i flytekrage og riktig utspilt. Da står notposen og spesielt bunnen utspilt uten bukter og folder på tau eller notlin. Dette er en forutsetning for at dødfisken skal samle seg i senter av bunnen og at dødfiskhåndteringen skal fungere optimalt.

Bruker må ha gode rutiner for overvåking av fisken og gode rutiner for fjerning av dødfisk. Fjerning av dødfisk skal foregå daglig.

2.7.4.1 Kritisk mengde dødfisk

Forutsetninger:

• Vekten av dødfisk fordeler seg jevnt over bunnen
• Vekt av dødfisk i sjø er 10% av vekt i luft

For å finne kapasitet for kritisk mengde dødfisk multipliseres ”Kritisk mengde dødfisk pr. krysstau i notposen” med halvparten av antall krysstau i notposen. Antall krysstau og dimensjon på krysstau finnes i sertifikatet for notpose og tegningen av notposen.

Eks:

• Antall krysstau i notpose: 20 stk.
• Dimensjon krysstau: 30 mm
  Kritisk mengde dødfisk = 10 stk. krysstau x 3 050 kg = 30 500 kg. Dette er vekten i sjø. I luft tilsvarer dette:
  30 500 kg x 10 = 305 000 kg

Dette gjelder kritisk mengde dødfisk for notposen.

Den kritiske mengden dødfisk skal ikke overstige restoppdriften til flyter. Netto oppdrift Flyter uten ekstrautstyr som f.eks. bunnringssystem, står i sertifikatet til Flyteren.

3 Samvirke med andre komponenter

Flyteren skal prosjekteres for samvirke og samspill med andre hovedkomponenter og ekstrautstyr. Samtidig skal leverandør av tilstøtende hovedkomponent og ekstrautstyr også prosjektere sitt utstyr mot den aktuelle flyteren.

3.1 Samvirke med Notpose

Flytere levert av ScaleAQ prosjekteres for å dokumentere samvirke mot aktuell/tillatt notpose. Produktsertifikatet for flyteren presenterer viktig informasjon om samvirket og grensene for bruk av flyteren sammen med notposen.

3.2 Samvirke med Utspilingssystem

Flytere levert av ScaleAQ prosjekteres for å dokumentere samvirke mot nedlodding og utspilingssystem. Produktsertifikatet for flyteren presenterer viktig informasjon om samvirket og grensene for bruk av flyteren sammen med nedlodding og utspilingssystem.

3.2.1 Utspiling med Bunnring

ScaleAQ FrøyaRingen flyter kan leveres med bunnring. Se egen brukerhåndbok for utspilingssystem med bunnring.

3.2.2 Utspiling med Lodd

Ved bruk av lodd som utspiling av notpose, skal ikke totalvekten av alle loddene overstige tilsvarende tillatt totalvekt for bunnring for aktuelle flytekrage. I tillegg skal ikke vekten pr. lodd overstige tilsvarende fordelte bunnringsvekt pr. bunnringsoppheng for den aktuelle flytekrage. Tillatt bunnringsvekt står i produktsertifikat for den aktuelle flytekragen.

3.2.3 Spisslodd

Loddet er en integrert del av nota, da det er det eneste loddet, og virker i spissen av nota. For å sikre riktig bruk bør en kontrollere eventuelle betingelser som notleverandøren spesifiserer for bruk av lodd. Not er en hovedkomponent som skal sertifiseres iht. NS-9415. Bruk av ekstrautstyr skal beskrives i brukerhåndbok til not.

3.3 Samvirke med permanent ekstrautstyr

Ved bruk av permanent ekstrautstyr på flyter som påvirker integritet og responsbildet, så skal ScaleAQ kontaktes for rådgivning og godkjennelse.

3.4 Samvirke med midlertidig ekstrautstyr

Ved bruk av midlertidig ekstrautstyr på flyter som påvirker integritet og responsbildet, så skal ScaleAQ kontaktes for rådgivning og godkjennelse.

4 Montering av Flyter

ScaleAQ Flyter er ferdig montert ved leveranse. Montering av ScaleAQ Flyter gjøres av sertifserte montører som gjennom opplæring og kvalifisering har status som monteringsleder. Monteringsleder godkjennes og utnevnes av monteringsansvarlig i ScaleAQ. Alle sveisere og montører har dokumentert kompetanse til å utføre montering av ScaleAQ Flyter.

5 Installasjon på lokaliteten

Installasjon mot andre komponenter må gjøres i henhold til krav i andre komponenters sine brukerhåndbøker og/eller produktsertifikat. Det må være tydelige krav til hvordan andre komponenter skal installeres mot forankringen. Risikofaktorer som er viktig å påse er at kapasiteten til andre komponenter ikke overstiges, samt at passform på innfestning mot forankring fra innfestning til andre komponenter er ivaretatt og ikke kan påføre andre komponenter eller forankring feil belastninger som kan føre til reduksjon i kapasitet.

Før installsjon på lokalitet bør det gjennomføres en sikker jobb-analyse (SJA).

5.1 Installasjon av Flyter i Forankringsramme

Hanefot i forankringssystemet festes i forankringssklammer på flyter.

• Alle haneføtter skal være av samme tau-/kjettingtype og samme dimensjon.
• Flyter bør ligge mest mulig sentrert i forhold til rammen.
• Forspenning: Forankringssramme må være slik at forspenningskrefter fordeles i rammesystemet og ikke i haneføtter.
• Sjakkel brukes til forankring av flyter skal alle sjakler sikres med plastbelagt låsestreng eller annen sikring som ikke forårsaker korrosjon. IKKE bruk splinter av rustfritt materiale. Det anbefales at det monteres innlegg fortøyningsøre. Denne er lett utskiftbar når den er utslitt.
• Uten innlegg fortøyningsøre skal sjaklet monteres med bøylen i fortøyningsøret og bolt i kjettingen.
• Med innlegg fortøyningsøre kan sjaklet monteres både med bøyle eller bolt gjennom inlegg fortøyningsøre.

Når det gjelder maksimal tillatt brukslast for fortøyningspunkt, viser vi til produktsertifikatet.

• Det forutsettes at fortøyningssystemet er dimensjonert for samme tillatte signifikant bølgehøyde og strøm, eller høyere.

5.2 Installasjon av Flyter i Stigeforankring

Et annet forankringsarrangement er stigeforankring hvor flyteren festes til 2 hovedtrosser. Det skal da benyttes minimum 4 surringer på hver side av flytekragen. Surringene kan festes rundt både indre og ytre flyterør. Ved indre flyterør kan det også knytes helt nederst på gelenderstolpe. I tillegg anbefales det å bruke sekundærsikring skrått ut fra forankringsklammer til hovedstrekket.

Det er veldig viktig å følge opp forankringen med tanke på gnag mellom tau og gangbane, og gnag mellom tau og båt. For å redusere faren for gnag kan tauet polstres.

5.3 Installasjon av Notpose

Notpose skal være tilpasset flyter. Montering av notpose gjøres etter spesifikasjon fra notprodusent.

Ved innfesting av not til flyterens gelenderstolper er det viktig at tau er forankret nede på gelenderstolpe slik at ved eventuell krengning av flyter kan ikke innfesting klatre opp på stolpe og føre til økt moment og feilbelastning på flyter.
Ved bruk av bunnringssystem, se brukerhåndbok for dette.
ScaleAQ leverer sprøytestøpt krokbeskytter som ekstrautstyr, som forenkler notsetting/fjerning.

Alternativer for innfesting av notpose til flyterens gelenderstolpe er:

5.4 Innfesting av bæretau fra magebånd i notpose til flyter for notposer tilpasset dette

Innfestingspunktet for bæretau fra for eksempel ScaleAQ Midgard® Notpose, er mellom flyterørene på klammer som er tilpasset dette. Se bilde 16. Løkker på hovedtau festes nederst på gelenderstolpe.

• Ved bruk av bunnring, bør alle notposens innfestinger til flyter være festet til flyteren før senking av bunnring.
• Notposens hoppenett skal i utgangspunktet ikke henges etter notkrokene under drift.

5.5 Kombinot

For å unngå for store belastninger på håndlist og riving av not, skal det ikke lines opp mer enn 5m notlin pr. oppheng pr. runde rundt flyteren. Ved nedlining av not må bruker påse at det ikke henger igjen notlin mot håndlist ved senking av nedlodding/utspilingssystem, da dette kan føre til brudd i de notmasker som henger igjen.
I perioder med fare for ising må det utføres risikoreduserende tiltak hvis kombinoten skal være opphengt. Et eksempel på risikoreduserende tiltak kan være bruk av is-skjørt.

6 Bruk

6.1 Bruk og sikring av kjetting, tau og kabler

Kjetting, tau og kabler skal brukes og lagres på en forsvarlig måte slik at de ikke kan forårsake skade på flyter, notpose, forankring og ekstrautstyr. Det er spesielt viktig at kjetting, tau eller kabler IKKE henger ned mellom flyterørene og kan skade lastbærende stag/ kjetting.

6.2 Fortøying av båter

6.2.1 Fortøying av lokalitets-/oppdrettsbåter

Lokalitets-/oppdrettsbåter (arbeidsbåter) og brønnbåter skal fortøyes slik at de ikke risikerer skade på notpose, fortøyning eller flyter. Med fortøyning menes midlertidig fortøyning i forbindelse med arbeidsoperasjoner.
Båter kan fortøyes nede på klamrene i skråstøtte. Det skal IKKE fortøyes i håndlistrør, oppe på gelenderstolpe, i kjetting eller stag.

6.2.2 Fortøying av større båter og brønnbåter

Ved fortøying av større båter som f.eks. brønnbåter og servicebåter bør det brukes storbåtfortøynings som vist i bildene nedenfor.

Hvis storbåtfortøyning ikke er tilgjengelig, kan man med forsiktighet fortøye i fortøyningsørene på midtre hanefotpart på flytekragen, må man ta hensyn til at tillatt maks. last reduseres betraktelig når vinkelen inn mot fortøyningsøret avviker fra 90° rett ut. Se bilde nedenfor

Maks. tillatt påført last fra fortøyning av båt iht. følgende tabell:

Dim. flyterør	Maks. tillatt last fra fortøyning av båt [Tonn] i skråstøtte	Maks. tillatt last fra fortøyning av båt Tonn rett fram i midtre hanefotpart
315	6.7	*12
400	6.7	*15
450	7.7	*15
500	7.7	*15
560	7.7	*25
630	9.7	*25

6.3 Løfting av Flyter

For løfting anbefales 2 stk. brede løftestropper med en avstand på ca. 3m eller mer, slik at det er minst 2 klammer mellom løftepunktene. Stroppene skal gå under begge flyterør, ikke under bunnring. Arbeidsvinkel: β < 30°. (Dvs. vinkel mellom stropp og en loddrett linje). Maks. løftehøyde fra vannflaten er 3m.

Dim. flyterør	Bredde på løftestropp [mm/tonn WLL]
315	90mm/3T
400	90mm/3T
450	120mm/4T
500	120mm/4T
560	150mm/5T
630	150mm/5T

6.4 Rengjøring

Etter hvert utsett er det vanlig å rengjøre flyter og evt. bunnring. Det er vanlig å bruke spesialdesignede spylerigger for å fjerne groe og skjellvekst. Hvis kran brukes må man sørge for at flyteren henger sikkert i løftestroppene og at man ikke oppholder seg under hengende last.
Ved bruk av desinfiseringsmiddel og andre kjemikalier skal det forsikres at middelet ikke skader flyterens komponenter.

6.5 Forholdsregler ved ilandsetting og sjøsetting

Plassbehov: Området må ha plass til flyteren og ha fri passasje rundt på ca. 10 meter.
For ilandsetting kan det brukes kraner eller annet egnet løfteutstyr, ref. kapittel 7.3. For å løfte hele flytekragen trengs det store kraner og dette er ikke hensiktsmessig hvis flytekragene har omkrets på 90 meter og større. Det vanligste er å bruke en kombinasjon av løfte- og drakraft.
Flyteren kan ovaliseres ved å strekke tau på tvers over flyteren for at det skal bli mer hensiktsmessig å få den på land. Pass på at rørene ikke får for skarp bøyeradius slik at de knekker. (Maks. tillatt diameter økning under håndtering: 15 %)
Ikke kjør utstyr oppe på flyterørene, pass på at skarpe kanter på maskinelt utstyr og at underlag ikke skader flyterørene.

7 Ettersyn og vedlikehold

7.1 Forutsetninger

Det er en forutsetning at det benyttes utstyr og komponenter som er godkjent av ScaleAQ AS ved bytte av utstyr og komponenter på ScaleAQ flyter.
ScaleAQ har kun ansvar når det benyttes, reservedeler og servicepersonell godkjent av ScaleAQ AS.
Den som utfører ettersyn og vedlikehold skal ha gjennomgått selskapets interne opplæring og gjort seg kjent med produktet og forstått produktets brukerhåndbok.
Merkerøret på flyteren kan brukes som referansepunkt med tanke på å ha kontroll på hvor man utfører ettersyn og vedlikehold på flyteren. F.eks. kan man ha merkerøret som et null-punkt og evt. telle antall klammer med klokken i forhold til merkerøret.

Under normal drift skal det utføres regelmessig inspeksjon og vedlikehold av Flyter. Ettersyn- og vedlikeholdsintervallene med tilhørende inspeksjonspunkter er et minimumskrav fra ScaleAQ AS og er utarbeidet basert på risikovurderinger og risikoanalyse utført av ScaleAQ AS.

Eier av Flyteren ska ha et et ettersyn og vedlikeholdssystem hvor alt ettersyn og vedlikhold skal dokumenteres og oppbevares sammen med øvrig dokumentasjon for den aktuelle Flyteren.

7.2 Metoder for inspeksjon

• GVI = Generell Visuell Inspeksjon:
  Visuell inspeksjon hvor man ser etter tydelige skader/defekter på avstand fra objektet. Kan gjøres med ROV eller dykker med vanlig kamera.
• NVI = Nærvisuell Inspeksjon:
  Bruk av nærvisuelt kamera eller deteksjonsverktøy (eksempelvis Ultralyd) for å finne skader nær overflaten til objektet.
• DK = Dimensjonskontroll:
  Bruk av måleverktøy for å kontrollere dimensjoner.
• MU = Modifikasjon / Utskifting

7.3 Kriterier for når Flyter ikke har tilfredsstillende kvalitet

I kapittel 7.3.1 – 7.3.4 er det beskrevet hvilke toleranser vi tillater på de forskjellige komponentene på flyteren. Hvis disse toleransene er overskredet, har ikke flytekragen tilfredsstillende kvalitet og ScaleAQ må kontaktes for gjennomgang.
I disse kapitlene beskriver også målemetodikk hvor det måles over 2 diameter (D1 og D2) 90° forskjøvet i forhold til hverandre. Med dette menes følgende måling:

7.3.1 Toleranser for slitasje stag, kjetting, bolt og sjakkel

Toleranser for slitasje på stag, kjetting, bolter, sjakkel: ≤ 15 % av opprinnelig materialdiameter (tabell 6), målt over 2 diametere (D1 og D2) 90° forskjøvet i forhold til hverandre. Dvs. gjenværende diameter 𝐷1+𝐷22 må være minst 85 % av nominell diameter Dn.

TYPE	Bolt i lastbærende konstruksjon [mm]	Stag i lastbærende konstruksjon Kjetting i lastbærende konstruksjon [mm]	Kjetting i lastbærende konstruksjon [mm]
315	M24x130	25	16
400	M24x130	25	16
450	M24x130	25	16
500	M30x160	30	22
560	M36x180	36	25
630	M36x180	36	25

7.3.2 Toleranser for plastrør

Ved skader på plastrør på mer enn 20% av rørets godstykkelse, skal ScaleAQ kontaktes for avklaring på om reparasjon/utbedring er nødvendig.

TYPE	SDR	Godstykkelse [mm]	Maks. skadedybde [mm]
315	21.0 17.6	15.00 17.89	3.0 3.6
400	17.6	22.72	4.5
450	21.0 17.6 13.6	21.43 25.56 33.09	4.3 5.1 6.6
500	17.6 17.0 13.6	28.41 29.41 36.76	5.7 5.9 7.4
560	17.6 17.0 13.6	31.82 32.94z 41.17	6.4 6.6 8.2
630	17.6 13.6	35.80 46.32	7.2 9.3
Gangbanerør FR/FRPL315-FR/FRPL500: Ø50 mm			50%
Gangbanerør FR/FRPL560-FR630: Ø63 mm			50%

7.3.3 Toleranser for fortøyningsøre

Toleranser for slitasje på fortøyningsøre: ≤ 25 % av opprinnelig materialdiameter (tabell 6), målt over 2 diametere (D1 og D2) 90° forskjøvet i forhold til hverandre. Dvs. gjenværende diameter 𝐷1+𝐷22 må være minst 75 % av nominell diameter Dn.

Normalt ved slitasje på fortøyningsører, er bredden ved slitasje ofte uendret og den reduserte diameter er 90° forskjøvet i forhold til denne.

TYPE	Fortøyningsøre [mm]
315	30
400	30
450	30
500	36
560	40
630	40

7.3.4 Toleranser for bøyning av stag

Det tillates en bøyning på ≤ 10 % av stagets lengde. Dvs. hvis staget er 2.6m, tolereres en utbøying på
≤ 26cm. Hvis staget kommer i kontakt med flyterørene, må staget utbedres/skiftes.

7.4 Driftsbasert ettersyn og vedlikehold på Flyter

Område/ Komponent	Hva sjekkes?	Metode (GVI/NVI/ DK/MU)	Beskrivelse inspeksjon	Spesifikasjon	Månedlig	Hver 3. mnd.	Årlig
Flyterør	Kontrolleres for skade og slitasje	GVI	Sjekk flyterør for kutt, knekk* og brudd	Alle flyterør	X		X
Forankringsklammer	Integritet til klammere	GVI	Sjekk om fortøyningsøre er bøyd eller om det er brudd i fortøyningsøre.	Alle Forankringsklammer	X		X
Forankringsklammer	Integritet til klammere	GVI / NVI	Sjekk fortøynings-klammer med foringer for deformasjoner.	Alle Forankringsklammer			X
							X
Stål- og plastklammer	Integritet til klammere	GVI / NVI	Sjekk klammer med foringer for evt. deformasjon/ sprekk.	Alle aktuelle klammer			X
Gelenderrør / Gelenderstolpe	Mulige defekter / skader	GVI / NVI	Sjekk for brudd i gelenderrør. Sjekk gelenderstolpe for skader.	Alle gelenderrør og stolper			X
Stag / Kjetting	Integritet til hovedbære-system	GVI / MU	Sjekk om stag/kjetting/ tau i hoved-bæresystem er stram og er fri for deformasjon eller brudd.	Sjekk hele bære-systemet	X		X
Stag / Kjetting	Integritet til hovedbære-system	GVI / MU	* Etterstram hoved- bæresystemet etter 3 måneder etter at den var ny og ved årlig kontroll hvis det er nødvendig. Dette kan gjøres ved bruk av f.eks. en kjettingtalje på kjettingen i hoved-bæresystemet.	Sjekk hele bære-systemet		X	X
Stagbolt / mutter	Mulige defekter / skader	GVI / NVI	Sjekk om satgbolt / mutter i hoved-bæresystemet er intakt. BYTT BOLT OG MUTTER VED LØSE BOLTER.	Alle bolter / muttere			X
GVI = Generell Visuell Inspeksjon NVI = Nærvisuell Inspeksjon DK = Dimensjonskontroll MU = Modifikasjon/ Utskifting

Ved stramming av stagløsning med kjettingtalje brukes følgende fremgangsmåte;

• Fjern gangbaner i området hvor strammekjetting er plassert.
• Monter egnet flatstropp 8m (2t) rundt flatjern ett klammer bortenfor klammer tilkoblet strammekjetting.
• Koble kjettingtalje mot klammer tilkoblet strammekjetting og fest den andre enden i den monterte flatstroppen.
• Stram opp med kjettingtalje til det ikke er mer slakke å hente.
• Løsne stagbolt og stramm opp kjetting så langt det lar seg gjøre. Lås kjettingen etter oppstramming med ny stagbolt og låsemutter.
  OBS: under oppstrammingen anbefales det at det tas en runde rundt flyter for å sjekke at slakke i stagsystem forsvinner.

Den som utfører ettersyn og vedlikehold skal ha gjennomgått selskapets interne opplæring og gjort seg kjent med produktet og forstått produktets brukerhåndbok.
Det skal gjennomføres minimum månedlig kontroll etter perioder med ekstremvær.

7.5 Generasjonskontroll

Med generasjonskontroll menes det at kontroll utføres når det er mest hensiktsmessig. Dvs. at kontroll og utskiftning av deler gjøres før hvert nytt utsett av fisk. Flytern skal ikke brukes lenger enn maks. 24 måneder før ny generasjonskontroll gjennomføres. Anbefaler at kontrollen utføres tett opp til tidspunkt for når flyteren skal tas i bruk.

Område/Komponent	Metode (GVI/NVI/DK/MU)	Beskrivelse Inspeksjon	Type feil			Merknad
			0	1	2
Identifikasjon	GVI	Kontroller at flytekragen har merkerør og at det stemmer med innslått nummer i midtre fortøyningsklammer. Hvis innslått nummer ikke er lesbart slås nummer inn på nytt.
Fortøynings-klammer	GVI / NVI	Kontroller om det er sprekkdannelser, korrosjon og slitasje.
Fortøyningsøre	GVI / NVI	Kontroller om det er deformasjon, sprekkdannelser og slitasje, toleranse for slitasje.
Stagsystem	GVI / NVI	Kontroller stag for slitasje og deformasjon (bøyning). Kontroller for slitasje, toleranse for slitasje og bøyning.
Stagbolter / mutter	GVI / NVI / DK / MU	Stikkprøve 4 bolter i kryss: demonteres og kontrolleres for korrosjon og gnag. Kontroller at alle mutre er tiltrukket. Kontroller for slitasje, toleranse for slitasje.				Ved 3. generasjonskontroll etter at flyteren var ny. Deretter ved hver generasjonskontroll.
Stag / kjetting	GVI / MU	* Etterstram hovedbæresystemet hvis det er nødvendig. Dette kan gjøres ved bruk av f.eks. en kjettingtalje på kjettingen i hovedbæresystemet.
Plastforinger på klammer	GVI / NVI	Se etter slitasje og gnag. Klammer skal ikke være i kontakt med flyterør.
Skader på flyterør	GVI / NVI	Se etter at flyterør ikke er skadet som følge av gnag eller annen mekanisk påkjenning. Kontroller for slitasje, toleranse for slitasje.
Klammer	GVI / NVI	Kontroller om det er deformasjoner og skader. Kontroller at kjettingkrok er intakt.
Bunnringsoppheng	GVI / NVI	Kontroller at riktig låsesplint og sikringssjakkel brukes.
Løse kjettingrør	GVI / NVI	Kontroller og trekk til bolter på løse kjettingrør.
Fendrer	GVI / NVI / MU	Kontroller og eventuelt monter nye.
Gangbaner	GVI	Kontroller at gangbaner er intakte.
Håndlist	GVI	Kontroller at håndlistrør er intakt.
GVI = Generell Visuell Inspeksjon NVI = Nærvisuell Inspeksjon DK = Dimensjonskontroll MU = Modifikasjon / Utskifting			0= Intet å bemerke1= Vurderes utbedrer / skiftet i løpet av 24 mnd.2= utbedres omgående.

8 Transport og lagring

8.1 Transport/slep

Ved transport/slep av flyter med bunnring oppe på gangbane, følges anvisninger for sikring av bunnring iht. nedenfor.

• Sjekk om det må søkes om slepetillatelse av flytekrager.
• Flyter slepes uten not.
• Flyterfestes med hanefot til slepetrosse, avstand ca. 20 meter. Hanefoten festes i flyterens fortøyningsklammer. Vi anbefaler tre parter for fremste flyter, minimum to for resterende.
• Ved sleping av flere flyterrr benyttes slepetrosse som går fra hanefot første flyter til hanefot siste flyter.
• Ved sleping må slepetrossen løpe fritt gjennom flyterne, dette gjøres best med å la slepetrossen gå gjennom løkker/ringer som er bundet i hvert sitt klammer. Se bilde 28.

Slepetrossen fra slepebåt til den første flyteren bør være minimum 150m for å redusere påvirkning fra propellsjø.

• Som sikkerhet i tilfelle at noe skulle skje med slepetrosse eller haneføtter, vil vi anbefale å sikre slepet med slakke tau på hver side parallelt med hovedsleper. Se “sikringstau” bilde 29.
• For å hindre ovalisering av flytekragene bør det festes et tau i sleperetning mellom indre flyterør, se “krysstau” på bilde 29.
• Alle knuter og tau bør sikres med to innstikk og bendsles.
• Hvis det er montert bunnring på flyteren kan bunnringen under sleping ligge festet oppe på flyteren. Se også brukerhåndbok for bunnringssystem.
• Skal slep utføres med bunnringen hengende under flyteren, må man være sikker på at bunnringsoppheng, flyter og / eller bunnring ikke blir utsatt for gnag eller skade.
• Relativ slepefart skal ikke overstige 3 knop.
• Under flytting av flyter med notpose skal hastigheten tilpasses slik at strøm/bølger ikke overskrider flyterens maks. tillatte signifikante bølgehøyde og strøm.

Etter at sleping er gjennomført skal flyteren sjekkes for evt. skader. Det er utarbeidet egen prosedyre for sleping av flyter med et kontrollskjema.

8.2 Lagring på sjø

Ved lagring i sjøen skal flyter fortøyes forsvarlig og merkes for allmenn ferdsel.
Det er en fordel om flyteren lagres i værmessig skjermet farvann under mellomlagringsperioden.
Dersom flere flytere lagres sammen må disse fortøyes på en slik måte at de ikke kan komme i kontakt med hverandre og forårsake skade.
Ved mellomlagring skal flyteren fortøyes i hanefotinnfestninger diagonalt som minimum. Anbefalt innfesting er i rammeforankring slik at man får fortøyd i samtlige hanefotsett (herunder min. 1 hanefotpart i hvert hanefotsett).

8.3 Lagring på land

For lagring på land kreves det at underlaget er plant for å unngå punktbelastning på flyterørene.

9 Produsent og produktidentifikasjon

HOVEDKONTOR
Scale Aquaculture AS	Telefon: +47 73 80 99 30
Beddingen 16	E-post: post@scaleaq.com
7042 Trondheim	www.scaleaq.no
KONTAKTINFORMASJON	flytekrage@scaleaq.com

9.1 Dokumentasjon

Flytere fra ScaleAQ har et produktsertifikat som inneholder informasjon om dimensjonsklasse, gyldighetsperiode og detaljer om flyteren og materialene den er bygd opp av. Produktsertifikatet skal være tilgjengelig hos innehaver av akvakulturtillatelsen. Se eksempel i vedlegg 1.

9.2 Identifikasjon av flyter

Hver flyter har et unikt serienummer som identifiserer produktene. Flyter merkes med unikt merkerør i plast.

10 Revisjonshistorikk

Rev.	Endringer	Dato
1	Brukerhåndboken er revidert i sin helhet for å svare til nye krav i NS 9415: 2021.	26.10.2023

11 Referanser

/1/	NYTEK23
/2/	NS9415:2021

12 Vedlegg