Brukerhåndbøker

Biologisk Brukerhåndbok – Vortex

RISIKOVURDERING I SCALEAQ

Biologisk risikovurdering er implementert i ScaleAQ sitt kvalitetssystem på linje med HSEQ og rømmingsrisikovurderinger etter Forskrift om krav til teknisk standard for akvakulturanlegg for fisk i sjø, innsjø og vassdrag (NYTEK23). På basis av den underliggende risikovurderingen, utformes en biologisk brukerhåndbok. I norsk lovgivning må spesifikke krav følges i produksjonen av fisk (Akvakulturdriftsforskriften kapittel 3[1]). Det gjelder også spesifikke krav for utvikling av nye produksjonsmetoder eller annet relevant utstyr i henhold til norsk lovgivning. Disse kravene er stilt i Mattilsynets veileder av 2020: Veileder om fiskevelferd ved utvikling og bruk av metoder, utstyr og teknologi mv i akvakultur[2].

ScaleAQ ønsker å tilby et komplett og brukervennlig system for risikovurderinger som er i samsvar med både brukerkrav og statlig lovgivning. Som en del av vårt totale system har vi kategorisert alvorlighetsgrad, konsekvens og sannsynlighet innenfor kategorien biologi og dyrevelferd. Vi har som mål å anerkjenne alle avveininger mellom velferd og miljømessige resultater i vårt arbeid med å oppfinne og forbedre teknologi brukt til oppdrett og håndtering av akvakulturdyr, i tråd med anbefalinger fra det vitenskapelige miljøet[3].

Figur 1. System for risikovurdering i ScaleAQ (2024)

Målet vårt er å kombinere den beste tilgjengelige kunnskapen fra vitenskapelig litteratur og praktisk akvakulturproduksjon med teknologispesifikke utfordringer og stedsspesifikke miljøforhold for å nøyaktig identifisere og håndtere alle relevante risikoer i våre risikovurderinger og påfølgende biologiske brukermanualer. Vi har adressert risikoer og tiltak ved å bruke kategorier fra Noble et al. (2018)[1], tilpasset til emnekategorier foreslått av Mattilsynet.

Figur 2. Fiskens velferdsbehov basert på kategorier fra Noble et.al., (2018)

Et relevant sammenligningsgrunnlag er ofte kjente risikoer og resultater ved nåværende produksjonsmetoder. Vi inkluderer nåværende standard overvåkingssystemer i våre beskrivelser for å understreke at alle risikoreduserende tiltak kommer i tillegg til, og noen ganger som et resultat av, overvåkning. I tillegg søker vi å identifisere og implementere positive velferdstiltak[1] for å fremme optimal utnyttelse av våre produkter.

Ikke alle kategorier har relevans for den aktuelle biologiske risikovurderingen. Kun forhold som er relevante for metodens bruksområde tas med.

BESKRIVELSE AV TEKNOLOGI, KONSEPT ELLER METODE

Konseptet VORTEX er et semi-lukket fleksibelt merdkonsept som baserer seg på opptak av dypvann ved hjelp av strømsetting. Konseptet består av en standard fleksibel flytekrage (for testen gjennomføres det i en FR630 – 157m), 4 thrustere (strømsettere) montert på flytekragen, og et 12 m PVC skjørt + 1,5 m not. De 4 thrusterne skaper en vortex som løfter vannet fra dypere vannlag og sørger for god vannutskifting.

Hovedformålet med VORTEX er å redusere antall infektive lakseluslarver som kommer i kontakt med laksen og kan infestere denne.  Dette oppnås ved at vann fra dypere vannlag som tas inn i systemet inneholder betydelig lavere konsentrasjoner av lakseluslarver.

Samtidig oppnås en utjevning av sesongmessig temperaturvariasjon på lokaliteten, samt at algeangrep og maneter unngås på grunn av det beskyttende skjørtet som kontinuerlig avskjermer merden. Fiskevelferd vil ved riktig bruk forbedres ved å unngå luseinfestasjoner og påfølgende behandlingsoperasjoner, samt ved å optimalisere strømforhold og unngå ekstreme temperaturer.

Biologisk risikovurdering er implementert i ScaleAQ sitt kvalitetssystem på linje med HSEQ og rømmingsrisikovurderinger etter Forskrift om krav til teknisk standard for akvakulturanlegg for fisk i sjø, innsjø og vassdrag (NYTEK23). På basis av den underliggende risikovurderingen, utformes deretter biologisk brukerhåndbok som skal oppfylle alle krav stilt i Mattilsynets veileder av 2020: Veileder om fiskevelferd ved utvikling og bruk av metoder, utstyr og teknologi mv i akvakultur.

RISIKOVURDERING, FOREBYGGING OG TILTAK

For konkret gjennomføring av anbefalt overvåking, forebygging og tiltak som følger av risikovurderingen, henvises til teknisk brukerhåndbok for relevante komponenter i hvert spesifikke tilfelle.

FÔR OG FÔRTILGANG, ERNÆRING

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Langvarig bortfall av fôring vil resultere i sulttilstand hos fisken. Moderne fôringsystemer er utviklet for å gi stabil utfôring daglig, og langvarige avvik som resulterer i redusert fôrtilgang er sjeldne. Laksefisk har høy toleranse for langvarige perioder uten fôrtilgang[2] opp til 8 uker uten observerte negative effekter på ellers frisk fisk, og laksefisk sultes rutinemessig i 2-5 dager før behandlingsoperasjoner og slakting. I normal drift er daglig fôring vanlig[3], og oppfyllelse av dette kravet gir svært god sikkerhetsmargin mot negative effekter av sult på helse og velferd. Avhengig av temperatur, fiskens størrelse og andre relevante faktorer, er det derfor lite sannsynlig å havne i en situasjon der tilgang til fôr er en kritisk faktor. Kameraovervåking sikrer også at riktig mengde fôr blir gitt, i kombinasjon med tilstrekkelig belysning.

I denne risikovurderingen antar vi at fôrsammensetningen oppfyller alle kravene fastsatt i gjeldende forskrifter. Det er liten grunn til å anta endrede ernæringsmessige behov for laksefisk når de produseres i lukkede enheter.

Overvåking: Kamera-basert overvåking av fôratferd, tradisjonelle eller kamera-baserte estimater av vekt/vekst. Fôrprodusentens produktdeklarasjon og annen dokumentasjon brukes som grunnlag, sammen med overvåkingsdata fra relevante myndigheter. I tillegg oppdateres gjeldende forskrifter med ny kunnskap på feltet. Sykdomsstatusen for visse sykdommer (f.eks., PD) kan gi en indikasjon på økt risiko for redusert ernæringsstatus.

Tiltak:

  1. Forbedre lysforholdene
  2. Forbedre fôrspredningen i rom og tid.
  3. Kamerabasert overvåkning av velferdsindikatorer relater til ernæring.

VANNMILJØ

Oksygen

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Fiskens oksygenforbruk avhenger av temperatur, svømmehastighet, fôringsstatus og stresstilstand. Ved produksjon i åpne merdsystemer er oksygentilgang sikret gjennom vannutskiftning drevet av vannstrøm. Ved produksjon i semi-lukkede enheter med strømsettere hindres denne vanngjennomstrømningen, og det hentes vann fra dypere vannlag inn i enheten. Konseptet baserer seg dermed på opptak av dypvann og kontrollert vannutskiftningsrate vha. strømsettere. Oksygennivået styres dermed av oksygenkonsentrasjonen på det dypet vannet hentes fra på den aktuelle lokaliteten. Oksygenmetning i dypere vannlag kan erfaringsvis variere noe over tid, men er sjelden observert under kritiske verdier i temperatursjiktet 8-12 grader (figur 3). Variasjonen er ofte knyttet til biologisk nedbrytning av organisk materiale. Det anbefales at grenseverdier for tiltak følger grafen i figur 3.

Ettersom det ikke tilsettes oksygen i enheten under normal drift, bør oksygenmetning i det aktuelle vannlaget som vann hentes fra være kartlagt gjennom en sesong i forkant. Vurderinger av lokaliteter mtp. strømforhold, terskeldyp og avstand til bunn bør alle inngå i en spesifikk vurdering av biomasse pr enhet og totalt på en lokalitet. Både målinger utført av tredjepart og uttesting ved kommersiell produksjon fram til slakt har vist at det er en overkapasitet ift. vannutskifting i Vortex. Det kan for øvrig være en fare for at noe vann blir resirkulert. Dette kan påvirke overkapasiteten noe siden det da resirkuleres noe brukt vann med potensielt noe lavere O2.

Metoden kan påvirke oksygenforholdet vesentlig dersom en eller flere strømsettere stanser eller dersom lokaliteten skulle oppleve en periode med lave oksygennivåer i vannmassene vann hentes fra. Målinger av oksygenverdier i forbindelse med fem timer lang strømstans på en annen lokalitet viser at oksygenverdiene ikke synker så raskt som teoretisk beregnet på forhånd, der det ble beregnet at det tar 1 time for å nå samme O2-verdi mot 5 timer som det viste seg å være i praksis. Dette viser at systemet kan ha en god sikkerhetsmargin. Det bør likevel ikke være en hvilepute da forutsetninger kan endre seg fra gang til gang. Det kan være endringer i svømmeadferd, fiskens plassering i volumet, om fisken spiser (i dette tilfelle skjedde strømstansen lenge etter fôring, mens O2-forbruket er lavt), fysiske forhold i sjøen, fisken kan ha lavere svømmehastighet og dermed lavere oksygenforbruk når strømsettere stopper, vannstrømmen/vannutskiftingen opprettholdes i en periode (pga. treghet i vannmassene og fiskens svømmebevegelser), og det kan hende noe av fisken går dypere i merden hvor duken ikke hindrer naturlig vannutskifting gjennom not.

En rekke sykdommer og produksjonslidelser kan redusere fiskens evne til å ta opp oksygen fra omgivelsene gjennom å påvirke blodets opptakskapasitet (f.eks. anemi, redusert gjellehelse ved for eksempel AGD-smitte) eller sirkulasjonskapasitet (hjertelidelser). Nødvendig vannutskiftingsrate skal beregnes og avveies opp mot maksimale planlagte biomasse i anleggene. Det bør tas høyde for noe resirkulering av brukt vann. 

Ved strømstans kan oksygennivåene i området bak duken raskt synke ned mot kritiske verdier (rødt i Figur 3), og det kan være en fare for at hele biomassen som befinner seg bak duken dør. Dette er anslått til 70% av biomassen ved jevn fordeling av fisk.

Det bør foreligge en plan for nødoksygenering og back-up generator ved strømstans. Ved nødoksygenering bør faren for gassovermetning opp mot skadelige nivåer for fisk kartlegges, og tiltak for å unngå dette må være tydelige. Typiske situasjoner kan være tilsetting av oksygen på dype vannivå.

Overvåking: Kontinuerlig online oksygenmålinger, varslingssystem.

Tiltak: ScaleAQ anbefaler at grenseverdier for tiltak følger LAKSVEL protokollen[4].

  1. Lokalitetsundersøkelser ift. temperatur og oksygenforhold.
  2. Øke vanngjennomstrømningen ved å øke hastigheten på strømsetterne
  3. Redusere/stanse fôring for en periode, jfr. Laksvel6.
  4. Ha nødoksygen tilgjengelig for bruk ved akutte tilfeller eller under håndteringsoperasjoner 
  5. Back-up-generator for strøm
  6. Slippe skjørtet ned under vannoverflaten for å øke vanngjennomstrømningen

Figur 3: Prinsippskisse for risikovurdering av oksygen

Temperatur

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Ved drift i semi-lukkede enheter og dypvannsopptak kan temperaturvariasjoner reduseres, og både kritisk høye og suboptimale lave temperaturer vil mest trolig unngås på aktuelle lokaliteter. Sjikting (termoklin) som dannes på grunn av oppvarming ved solinnstråling er under norske forhold oftest begrenset til de øverste 20 m av vannsøylen.

Overvåking: Kontinuerlig overvåkning av temperatur i ulike posisjoner i merden

Salinitet

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Ved drift i lukkede enheter og dypvannsopptak vil variasjonen i salinitet minimeres, og fisken vil oppleve tilnærmet full salinitet (<30 ppt) kontinuerlig. Brakkvannslag (haloklin), som bidrar til lagdeling og tetthetsforskjeller, er også som oftest grunnere enn 20 m på de fleste lokaliteter. Brakkvannslaget i norske fjordområder strekker seg meget sjelden dypere enn 20 m, og det vil kun unntaksvis forekomme perioder med lav salinitet på de aller fleste norske lokaliteter. Utfelling av aluminium på gjeller og blandsoneproblematikk blir bare gjeldende dersom tilførsel av store mengder aluminiumrikt ferskvann og saliniteter under 10 ppt.

Overvåking: Kontinuerlig overvåkning av salinitet i ulike posisjoner i merden.

Partikler/avføring i vannet

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Internt genererte partikler (slam) fra uspist fôr og faeces o.l. vil mest sannsynlig være lav, men det avhenger av riktig fôring og riktig vannutskifting. Det kan være en fare for noe resirkulering av brukt vann, noe som kan føre til økt mengde partikler. Mengde partikler fra eksterne kilder vil være lave, grunnet tette vegger og dypvannsopptak. Noe økt partikkelmengde med organisk opphav vil trolig forekomme i perioder med stor fotosyntetisk aktivitet under algeoppblomstringer, som typisk skjer på vår og høstparten. Det er lite sannsynlig at metoden skal føre til høye verdier. Grenseverdier på TSS er 15 mg/L, som betyr total suspendert stoff og som er et mål på partikkelinnhold.

Overvåking: Kameraovervåkning, overvåkning av vannkvalitet (turbiditet)

Tiltak:

  1. Lokalitetsovervåkning med tanke på strøm, plassering av semi-lukket enhet på lokalitet
  2. Øke vanngjennomstrømningen ved å øke hastigheten på strømsetterne
  3. Redusere/stanse fôring for en periode
  4. Slippe skjørtet ned under vannoverflaten for å øke vanngjennomstrømningen

CO2 og nitrogenforbindelser (NH3, NO2)

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Høye CO2 nivåer gir redusert vekst og ytelse på fisken, og utgjør i så måte en dyrevelferdsutfordring. Inntak av friskt dypvann og konstant, jevn vannutskifting vil føre til tilstrekkelig lave konsentrasjoner av CO2 og ammoniakk, og tilstrekkelig lave verdier av partikler. Det er lite sannsynlig at metoden skal føre til forhøyede verdier (verdier over anbefalte grenseverdier på 15 mg/L CO2, 2 mg/L TAN, som er summen av ammoniakk-N og ammonium-N). O2 vil være den begrensende og dimensjonerende faktor for beregning av vannutskifting.

Overvåking: Dersom mistanke om ugunstige forhold i merden, logg pH og alkalinitet for beregning av CO2, og ta vannprøver for å måle TAN.

Tiltak:

  1. Øke vanngjennomstrømningen ved å øke hastigheten på strømsetterne
  2. Redusere/stanse fôring for en periode

FISKEHELSE – FYSISK

Risiko for mekaniske skader fra skarpe kanter under produksjon

Finneskader, hud og slagskader, snuteskader, øyeskader, stress og utmattelse

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Det forventes ikke at metoden skal forårsake mekaniske skader eller skal bli utsatt for skarpe kanter eller slag som kan gi finneskader eller øyeskader. For å redusere hud og slagskader, og snuteskader er tau som henger over diagonalen av et materiale som er mer skånsomt og som dermed reduserer sannsynligheten for å skade fisken. Tau under overflaten eller som ligger slapt i vannet gir mindre skade enn tau som henger stramt over vannoverflaten. Hoppeskader mot andre fysiske strukturer som thrustere m.m. sikres gjennom materialvalg og beskyttelse, og ikke-skarpe kanter.

Stress og utmattelse assosieres med relativt langvarige belastninger, og gjerne kombinasjoner av ulike negative påvirkningsfaktorer. Noen av disse kan være nye belastninger vi ikke har nok kunnskap om i semi-lukket produksjon. Strømhastigheten bør ikke være for stor (anbefalt strømhastighet er 1 – 1,5 kroppslengde per sekund) og bør kunne justeres etter størrelsen og helsestatus på fisken. Det er målt vannhastighet og hydrodynamikk inne i enheten for ulike hastigheter på strømsettere. Fiskens posisjonering og fordeling i merden forventes å være god. Merdmljøet har nok variasjon i strømhastighet til at fisk også selv kan oppsøke områder etter eget ønske[1].

Overvåkning: Undervannskamera for å avdekke eventuelle ytre skader og adferd, visuell observasjon fra merdkant.

Tiltak:

  1. Velg taumateriale som ikke kan gi skader, sørg for at tau henger slapt ned på vannoverflaten eller ligger under vannoverflaten når mulig
  2. Unngå overflødig tau og ledninger i produksjonsvolumet.
  3. Justere strømhastigheten slik at den kan tilpasses størrelsen på fisken, samt fiskens helsetilstand, og plassering og fordeling i merden
  4. Tilpass strømhastigheten for å oppnå nok variasjoner slik at fisken selv kan oppsøke områder etter egen preferanse.
  5. Vurder belysning

Risiko for mekaniske skader under manuell og maskinell håndtering

Finneskader, hud og slagskader, snuteskader, øyeskader, stress og utmattelse

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Metoden forventes å redusere antall lus og behovet for avlusing betydelig. Dette har positiv effekt på fiskevelferden. Dersom avlusing er nødvendig, er det en viss risiko for oksygensvikt ved trenging og redusert vannutskifting, og stress på fisk. Ved rengjøring/spyling kan det forventes økt partikkelmengde, og mulig gjelleirritasjon og panikkadferd som konsekvens. Det kan gi økt stress og påfølgende økt oksygenforbruk, samt økt innhold av partikler.

Ved eventuelle behandlinger i brønnbåt, er kapasitet/volum på brønnbåt et sentralt kriteria for å unngå gjentatte behandlingsoperasjoner på samme fiskegruppe i en og samme avlusningsoperasjon dersom individantall og/eller biomasse økes fra dagens standard i åpne systemer.

Overvåkning: Kameraovervåkning

Tiltak:  

  1. Ansvarlig fiskehelsepersonell skal risikovurdere hver enkelt håndteringsoperasjon.
  2. Ekstra oksygentilsetting kan være nødvendig under operasjoner
  3. Slippe skjørtet ned under vannoverflaten for å øke vanngjennomstrømningen
  4. Det kan også være behov for å justere vannutskiftingen under operasjoner som kan medføre redusert vannkvalitet, eksempelvis under vasking

Økt dødelighet

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Økt dødelighet kan observeres enten som følge av smittsomme sykdommer/andre helseforhold eller oppstå som et resultat av ugunstige biologiske og abiotiske faktorer i miljøet som kan inntreffe uten forvarsel.

Overvåkning: Daglig dødelighetsovervåking (og prøvetaking). Profilerende O2-målinger med varsling. Kamerabasert overvåking for endringer i adferd.

Tiltak:

  1. Ansvarlig fiskehelsepersonell skal risikovurdere eventuelle håndteringsoperasjoner.
  2. Sørg for nødoksygen i beredskap
  3. Reduser eller stopp fôring
  4. Justere strømhastigheten slik at den kan tilpasses størrelsen på fisken, samt fiskens helsetilstand, og plassering og fordeling i merden
  5. Slippe skjørtet ned under vannoverflaten for å øke vanngjennomstrømningen
  6. Velg taumateriale som ikke kan gi skader, sørg for at tau henger slapt ned på vannoverflaten eller ligger under vannoverflaten når mulig
  7. Unngå overflødig tau og ledninger i produksjonsvolumet
  8. Vurder belysning

FISKEHELSE – SMITTE – OG SYKDOMSRISIKO

Økt ekstern smitteeksponering

Virussykdommer, bakteriesykdommer og parasitter

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: En del kjente virussykdommer som ILA og PD har spredningspotensiale i vann mellom anlegg på opptil flere dager. Vannkontakt mellom anlegg og såkalte “vannkontaktnettverk” der oseanografisk modellering kombineres med smitteegenskapene til de ulike virus er kjent metodikk for å kvantifisere smittepotensialet. Med semi-lukket drift og dypvannsopptak, og redusert smittespredning via overflatetransport på grunn av tette vegger og dypvannsopptak (sjikting), forventes et redusert eksternt smittepotensial. Sykdomssituasjonen for virus bør likevel overvåkes nøye med alle tilgjengelige verktøy. Det bør også gjøres en evaluering av plassering av den semi-lukkede enheten dersom den skal stå i nærheten av åpne merdsystemer eller andre systemer der det kan forventes smittespredning.

En del av de såkalte “miljøbakteriene” som moritella viscosa og tenacibacculum spp., som gir opphav til såkalte “vintersår” er ofte assosiert med lave temperaturer, og utbrudd skjer ofte etter ulike håndteringssituasjoner[2]. Både generelt lave temperaturer ved inntak av dypvann, samt bakterienes noe usikre assosiasjon til bunnsubstrat og nedbrytning av organisk materiale, kan gi opphav til økt risiko ved semi-lukket drift sammenlignet med tradisjonell drift. Smittebildet eksternt er usikker, da ulike “kloner” (genomovarer) er påvist ved sykdomsutbrudd, og at opphavet til disse som hovedsakelig miljøbakterier eller smitte fra andre akvakulturanlegg er noe uklart. Samtidig forventes vesentlig færre behandlingsoperasjoner ved semi-lukket drift, noe som kan redusere risiko for utbrudd i etterkant av disse.

Infeksjoner av lakselus forventes betydelig redusert grunnet redusert eksponering for infektive stadier, samt god vannutskifting som kan hindre reproduksjon. AGD (amøbegjellesykdom) er et utbredt problem som potensielt kan oppstå siden fisk forhindres fra å benytte øvre vannlag med periodevis lavere salinitet. AGD-syk fisk bør heller ikke settes inn i et semi-lukket system dersom det kan være en risiko for at det i perioder kan være lave oksygennivå i vannlaget vannet hentes fra. Det bør også gjøres en evaluering av plassering av den semi-lukkede enheten dersom den skal stå i nærheten av åpne merdsystemer eller andre systemer der det kan forventes smittespredning for eksempel under avlusning av nabomerd.

Overvåkning: Gjennomføre jevnlig helseovervåking, testing av vannkvalitet og sykdomsovervåking. Kameraovervåkning for adferdsendringer og deteksjon av sår eller andre forandringer på fisken.

Tiltak:

  1. Implementere strenge biosikkerhetsprotokoller for å hindre innføring og spredning av patogener.
  2. Stopp fôring
  3. Bruke vaksinering, probiotika og andre forebyggende tiltak for å styrke fiskehelsen og immuniteten
  4. Helsefôr
  5. Medisinsk behandling

Økt intern smitteeksponering

Virussykdommer, bakteriesykdommer og parasitter

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Det kan være en risiko for ufrivillig resirkulering av brukt vann og slam, som igjen kan føre til økt fare for internsmitte. Under vask av notspiss og vegg (duk/not) er det en fare for at partikler, biofilm og mikroorganismer som løsrives kommer i kontakt med fisken. Dersom tettheten økes ut over 25 kg/m3, kan det være en fare for økt kontakt og dermed økt risiko for intern sykdomssmitte. Systemet bør ha en god vannutskifting, og den bør optimaliseres for å redusere faren for internsmitte og raskt vaske ut lakselus som har kommet seg inn.

Overvåkning: Gjennomføre jevnlig helseovervåking, testing av vannkvalitet (turbiditet) og sykdomsovervåking.  Kameraovervåkning for adferdsendringer og deteksjon av sår eller andre forandringer på fisken

Tiltak:

  1. Stopp fôring
  2. Bruke vaksinering, probiotika og andre forebyggende tiltak for å styrke fiskehelsen og immuniteten.
  3. Helsefôr
  4. Medisinsk behandling
  5. Kontinuerlig fjerning av svak og død fisk.
  6. Stanse eller redusere strømsetterne for en kort periode mens noten vaskes. Øke strømsetterhastighet når prosessen er ferdig.

Økt behandlingsvanskegrad

Virussykdommer, bakteriesykdommer og parasitter

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Forebyggende helsetiltak som vaksinering mm er upåvirket av produksjonsmetoden sammenlignet med tradisjonell drift. Det samme gjelder all behandling knyttet til fôr og fôrkomponenter.

Overvåkning: Helseovervåkning, daglig overvåkning av dødelighet, kameraovervåkning for adferdsendringer.

Andre mulige negative effekter på fisken ved bruk av metoden eller utstyret ift smitte og sykdomsrisiko.

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Erfaringen med semi-lukket produksjon og dypvannsopptak er hentet fra et lite antall lokaliteter og produksjonssykluser. Erfaringsgrunnlaget vil utvides fremover, og man vil måtte forvente at lokalitetsspesifikke forhold og sjeldent forekommende fenomener kan oppstå som kan gi sykdomsutfordringer. Både nye agens kan oppdages og ikke minst større organismer som ulike maneter og annet kan gi utfordringer med f.eks. gjellehelse. Det er derfor sentralt i en beredskap å kunne ha overvåkning mot “det ukjente” basert på miljøprøver og fiskens adferd.

Overvåkning: Helseovervåkning, daglig overvåkning av dødelighet, kameraovervåkning for adferdsendringer, miljøovervåkning

Tiltak:

  1. Stopp fôring
  2. Bruke vaksinering, probiotika og andre forebyggende tiltak for å styrke fiskehelsen og immuniteten.
  3. Helsefôr
  4. Medisinsk behandling

ADFERD

Adferdskontroll

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Adferd overvåkes med kamera. Fiskens posisjonering og fordeling i merden kan overvåkes og dokumenteres ved bruk av dedikerte kamera for gruppeadferd.

Overvåkning: Kameraovervåkning for fiskegruppeadferd

Tiltak:

  1. Tilpasning av vannhastighet
  2. Vurder lyssetting

Sosial kontakt

Tetthet og tilgjengelig volum, strømhastighet

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Tetthet i kg pr volum samspiller med vannutskiftingsrate og defineres ut fra sikre grenser. Ved produksjon fra smolt til slakt vil tetthet i store deler av produksjonen være langt lavere enn anbefalte grenseverdier. Reell tetthet avhenger også av fiskepopulasjonens bruk av det tilgjengelige volumet, samt hvor stabilt dette volumet er under ulike miljøbelastninger som strøm og bølger. Siden en stor del av volumet er beskyttet av tette vegger, vil volumet bli mindre påvirket av ytre miljø. Bunnring sørger for utspiling av vegg, fysisk integritet av tilgjengelig volum og bevaring av volum.

Overvåkning: Kameraovervåkning

Hvile og belysning

Strømhastighet, variasjon i strømhastighet i tid og rom, lysintensitet og variasjon i lysintensitet

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Strømhastighet vil avhenge av hastigheten på strømsetterne, og vil være høyest ved kanten og avta gradvis nærmere sentrum. Man kan derfor anta at høyere strømhastigheter vil gjelde under semi-lukket drift sammenlignet med overflatedrift. Svømmekapasitet hos laks er vist å være god, og sjelden begrensende for produksjonen på kystnære lokaliteter [3], [4].  

Strømhastighet er kystnært de fleste steder betydelig påvirket av tidevannssyklusen. Amplituden på denne variasjonen vil variere geografisk og syklisk, samt at mer stokastisk variasjon i form av vind -og bølgedrevet strøm også er vanlig. Dette vil trolig påvirke mindre ved semi-lukket drift enn ved overflatedrift. Strømhastigheten inne i merden vil være bestemt av hastigheten på strømsetterne, og vil være høyest ved kanten og avta gradvis nærmere sentrum.

Naturlig lys blir effektivt filtrert i vann, og etterlater hovedsakelig blått lys med relativt lav intensitet på dybder over 20 meter. Som med tradisjonell drift, krever dette introduksjon av kunstige lyskilder for å gi tilstrekkelig lysintensitet for fôring og observasjoner via kameraer. For fisken er det også fordelaktig å ha lyskilder som letter orientering og matjakt, samt muligheter til å oppleve variasjoner i merdmiljøet over tid. Styring av lys for å forhindre seksuell modning er også et sentralt element i velferdsvurderinger.

Overvåkning: Kamerabasert adferdsovervåkning

Tiltak:

  1. Justering av hastighet på strømsettere
  2. Vurdering av lokasjoner for å unngå uegnede steder
  3. Vurder belysning og variasjoner i merden

Utforske

Miljøberikelse og miljøvariasjon

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Man kan forvente betydelig mindre naturlig miljøvariasjon i temperatur, strøm og oksygenmetning ved semi-lukket drift sammenlignet med overflatedrift pga. delvis lukket drift og opptak av dypvann. Dette er i utgangspunktet positivt for å unngå miljøekstremer som utfordrer dyrenes kapasitet. Man bør likevel vurdere behovet for introdusert miljøvariasjon som en trivselsfaktor og mulighet for utforsking.

Overvåkning: Kamerabasert adferdsovervåkning

Tiltak: Introdusere variasjoner i lysforhold, fôringsregime og strømhastighet

POSITIVE EFFEKTER PÅ FISKEN

FISKEHELSE – SMITTE – OG SYKDOMSRISIKO

Parasitter

Den viktigste positive velferdseffekten av det semi-lukkede systemet er redusert eksponering for lakselusinfeksjoner, noe som reduserer behovet for ikke-medisinske og medisinske behandlinger. Dette bidrar i stor grad til reduserte helseproblemer, fysiske skader og dødsfall.

Alger, maneter og rovdyr

Unngåelse av eksponering for høye konsentrasjoner av alger, maneter og overflateliggende rovdyr er et annet potensielt tiltak som forbedrer velferden.

Virus -og bakteriesykdommer

Økt biosikkerhet gjennom redusert eksternt smittepress for en rekke vannbårne virus og bakterier som overføres mellom akvakultursteder, er også en mulig positiv velferdseffekt.

ADFERD

Miljøforhold (temperatur, strøm, bølger, etc.)

I tillegg har redusert eksponering for ugunstige miljøforhold, som sterke strømmer og bølger, og forhøyede temperaturer over kritiske grenser, potensiale til å forbedre fiskevelferden betydelig.

Positive velferdstiltak

Positive velferdstiltak som kan implementeres i et mer kontrollert miljø er aktive fôringssignaler (luftbobling og/eller lyssignaler) og daglige forutsigbare miljøvariasjoner, for eksempel i lysforhold. Ved bruk av strømsettere kan dette føre til variasjoner i vannets hydrodynamikk og gi fisken muligheten til å velge posisjon.

PRODUKSJONSMILJØ

Andre vannkjemiske forhold

Bedre partikkelspredning ut av merd enn tradisjonelle systemer, mindre risiko for bobleslipp av H2S og CH4 fra bunn inn i produksjonsmiljøet.

YTRE MILJØ

Påvirkning vill fisk

Luseeggproduksjon

Med mindre lusepåslag er det forventet redusert luseeggproduksjon

REFERANSER

[1] https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2018.12.065

[2] Fiskehelserapporten 2023: Dette er årsakene til at oppdrettsfisken dør (vetinst.no)

[3] Fish welfare in offshore salmon aquaculture – Hvas – 2021 – Reviews in Aquaculture – Wiley Online Library

[4] Aquaculture Environment Interactions 09:361

[1] Fishes | Free Full-Text | Positive Welfare for Fishes: Rationale and Areas for Future Study (mdpi.com)

[2] https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2021.737415

[3] https://lovdata.no/forskrift/2008-06-17-822

[4] https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2022-14

[1] Welfare Indicators for farmed Atlantic salmon – tools for assessing fish welfare (core.ac.uk), https://nofima.no/prosjekt/fishwell/

[1] https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-06-17-822

[2] Veileder om fiskevelferd ved utvikling og bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur (oppdatert juni 2020).pdf (enonic.cloud)

[3] https://doi.org/10.3354/aei00439

Scale Aquaculture AS

Beddingen 16

7042 Trondheim

Se våre lokasjoner+47 73 80 99 30post@scaleaq.com
ProdukterAktueltOm ossKarriere
KontaktTeamPersonvernerklæring

© ScaleAQ