RISIKOVURDERING I SCALEAQ

Biologisk risikovurdering er implementert i ScaleAQ sitt kvalitetssystem på linje med HSEQ og rømmingsrisikovurderinger etter Forskrift om krav til teknisk standard for akvakulturanlegg for fisk i sjø, innsjø og vassdrag (NYTEK23). På basis av den underliggende risikovurderingen, utformes en biologisk brukerhåndbok. I norsk lovgivning må spesifikke krav følges i produksjonen av fisk (Akvakulturdriftsforskriften kapittel 3¹). Det gjelder også spesifikke krav for utvikling av nye produksjonsmetoder eller annet relevant utstyr i henhold til norsk lovgivning. Disse kravene er stilt i Mattilsynets veileder av 2020: Veileder om fiskevelferd ved utvikling og bruk av metoder, utstyr og teknologi mv i akvakultur².

ScaleAQ ønsker å tilby et komplett og brukervennlig system for risikovurderinger som er i samsvar med både brukerkrav og statlig lovgivning. Som en del av vårt totale system har vi kategorisert alvorlighetsgrad, konsekvens og sannsynlighet innenfor kategorien biologi og dyrevelferd. Vi har som mål å anerkjenne alle avveininger mellom velferd og miljømessige resultater i vårt arbeid med å oppfinne og forbedre teknologi brukt til oppdrett og håndtering av akvakulturdyr, i tråd med anbefalinger fra det vitenskapelige miljøet³.

Målet vårt er å kombinere den beste tilgjengelige kunnskapen fra vitenskapelig litteratur og praktisk akvakulturproduksjon med teknologispesifikke utfordringer og stedsspesifikke miljøforhold for å nøyaktig identifisere og håndtere alle relevante risikoer i våre risikovurderinger og påfølgende biologiske brukermanualer.

Vi har adressert risikoer og tiltak ved å bruke kategorier fra Noble et al. (2018)⁴, tilpasset til emnekategorier foreslått av Mattilsynet.

Figur 2. Fiskens velferdsbehov basert på kategorier fra Noble et.al., (2018)

Et relevant sammenligningsgrunnlag er ofte kjente risikoer og resultater ved nåværende produksjonsmetoder. Vi inkluderer nåværende standard overvåkingssystemer i våre beskrivelser under en egen kolonne, for å understreke at alle risikoreduserende tiltak kommer i tillegg til, og noen ganger som et resultat av, overvåkning. I tillegg søker vi å identifisere og implementere positive velferdstiltak⁵ for å fremme optimal utnyttelse av våre produkter.

Ikke alle kategorier har relevans for den aktuelle biologiske risikovurderingen. Kun forhold som er relevante for metodens bruksområde tas med.

BESKRIVELSE AV TEKNOLOGI, KONSEPT ELLER METODE

ScaleAQ har i utviklingen av sitt konsept for nedsenket drift gjennomført en biologisk risikovurdering etter utvidet metodikk i forhold til Mattilsynets anbefalinger⁶ som adresserer alle kjente og tenkte aspekter av nedsenket drift og dyrevelferd. Risikovurderingen danner grunnlag for tiltak beskrevet i biologisk brukerhåndbok utformet etter gjeldende krav og beste praksis. ScaleAQ sitt konsept for nedsenka drift baserer seg på erfaringer med komponenter allerede benyttet i flere nedsenka prosjekter og tilgrensende konseptutvikling, samt flere tiårs erfaring og forbedring av tradisjonelle sjøbaserte produksjonssystemer.

Vitenskapelig arbeid med å dokumentere nedsenkede konsepters effekt på helse, velferd og produksjonsbiologiske parametere har pågått intensivt i et tiår, selv om utprøving av nedsenkede konsepter går tilbake til 70 tallet (Sievers et al, 2021⁷). Eksperimentelle studier på laks er hovedsakelig gjennomført av Havforskningsinstituttet og deres FOU – partnere. Ulike typer snorkelmerd-konsepter med lufttilgang via vannoverflaten, og helt nedsenkede konsepter med lufttilgang via luftkuppel og/eller luftbobler er evaluert. Snorkelmerder er vist å gi betydelig reduksjon i lusepåslag (Oppedal et al, 2017⁸), der dypere snorkel ga best resultat. Sentrale velferds -og produksjonsparametere var uendret i dette studiet. Lavere lusepåslag og mindre AGD (amoebic gill disease) problemer ble også påvist. Stien et al. (2016⁹) og Geitung et al. (2019¹⁰) rapporterte begge betydelig reduksjon i lusepåslag ved bruk av snorkelmerder. Normale vekstrater og velferdsscoringer er observert ved å gi ukentlig tilgang til overflate for fylling av svømmeblære (Korsøen et al, 2009¹¹, Glaropoulos et al, 2019¹²), og ved tilgang til luft via nedsenket luftkuppel er adferd og biologisk prestasjon rapportert lik tradisjonell overflatedrift (Oppedal et al, 2020¹³). Omfanget av denne dokumentasjonen har resultert i utvikling av verktøy som oppdretterne oppfordres til å benytte for å velge teknologi for sine spesifikke lokaliteter. Ny app gir oppdretterne lusehjelp | Havforskningsinstituttet (hi.no)).

Drift i nedsenkede systemer og tilgrensende teknologi i kommersiell skala er over år uttestet gjennom Utviklingskonsesjoner og videreført i regulær produksjon på flere lokaliteter. Publisert oppsummering av drift i fullskala (Warren-Myers et al, 2021¹⁴) indikerer redusert lusepåslag, normal svømmeadferd og påvirkning på dyrevelferd på grunn av suboptimale miljøforhold (oksygen). Betydningen av god nok vannutskifting understrekes som en viktig faktor. Etablering av nedsenket drift på eksisterende lokaliteter har skutt fart det siste året, og vil sannsynligvis representere en betydelig andel av produksjonen om få år.

ScaleAQ erfaring med komponenter og konsepter for nedsenket drift

Egne undersøkelser av produksjonsforhold på eksisterende lokaliteter tilsier at en betydelig andel av disse er egnet for dypdrift basert på betraktninger rundt dybde og generell egnethet med tanke på strøm og vannutskiftning. Her må det bemerkes at lokalitetsspesifikke forhold bør kartlegges og risikovurderes med tanke på egnethet. Det samme bør bunnstrøm og dennes evne til partikkelspredning. Hovedkomponenter fra ScaleAQ har vært testet ved dypdrift og tilgrensende teknologi som iFarm (utviklingskonsesjon). Hovedkomponenter og overvåkingsverktøy (kamera med mer) er også tatt i bruk i nedsenket produksjon. ScaleAQ sitt totaldesign for nedsenket drift er også utførlig testet i tanksimuleringer (Marintek).

ScaleAQ Subsea – systemoversikt

Subsea er bygd opp av en flytekrage (FR500, FR560 eller FR630) med 120-200 m omkrets og en sylindrisk notpose med et nottak. Noten er senket ned slik at nottaket ligger på en dybde på 20-25 meter der risiko for å bli infisert med lakselus er vesentlig redusert. I senter av nottak er det montert en luftkuppel med et luftspeil på 10-15 cm, for å sikre tilgang til luft for å fylle svømmeblæren. For illustrasjon av systemet se figur 3. Figur 4 illustrer luftkuppel som er montert i senter i nottaket.

Hovedkomponenter og funksjoner

Not og nottak: Det benyttes standard notposer som kobles sammen nottak. Det benyttes en standard notpose som også sikrer samme volum i alle driftsfaser, både nedsenket og i overflatedrift. Nottaket har et design som sikrer at høyeste punkt i noten blir senter hvor luftkuppelen er montert.

Luftkuppel: Plassert i senter på nottaket og på høyeste punkt i notvolumet. Området under kuppelen og luftspeilet er opplyst med spesifikke lys for sikre at fisken finner tilgang til luftspeilet og kan fylle luftblæren.

Foring: Utforing vil foregå fra flere utforingsrør som er plassert i ytre omkrets av luftkuppel, dette for å sikre fordeling av fôret i notvolumet Området er godt opplyst av lys som er montert på luftkuppelen.

Lys: Det er montert lys i underkant av nottaket i tillegg til lys som lyser opp området rundt luftkuppelen. Både plassering av lys og lysmengde kan justeres etter behov.

Kamera og sensorikk: For å overvåke forholdene i noten det installert kamera som kan observere f.eks. fiskeadferd og foring. Kameraene er montert på vinsjer for å kunne flytte seg i merdvolumet. I tillegg er det oksygensensorer som vil overvåke O2 forholdene.

Vinsjer: Det er montert vinsjer på flytekragen for å sikre trygg og effektiv senking og heving av noten

RISIKOVURDERING, FOREBYGGING OG TILTAK

For konkret gjennomføring av anbefalt overvåking, forebygging og tiltak som følger av risikovurderingen, henvises til teknisk brukerhåndbok for relevante komponenter i hvert spesifikke tilfelle.

FÔR OG FÔRTILGANG

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Langvarig bortfall av fôring vil resultere i sulttilstand hos fisken. Moderne fôringsystemer er utviklet for å gi stabil utfôring daglig, og langvarige avvik som resulterer i redusert fôrtilgang er sjeldne. Laksefisk har høy toleranse for langvarige perioder uten fôrtilgang¹⁵ opp til 8 uker uten observerte negative effekter på ellers frisk fisk, og laksefisk sultes rutinemessig i 2-5 dager før behandlingsoperasjoner og slakting. I normal drift er daglig fôring vanlig¹⁶, og oppfyllelse av dette kravet gir svært god sikkerhetsmargin mot negative effekter av sult på helse og velferd. Avhengig av temperatur, fiskestørrelse og andre relevante faktorer er det derfor lite sannsynlig å ende opp i en situasjon der fôrtilgang er en kritisk faktor ved dypdrift. Dypvannsdrift medfører et bytte av teknologi fra tradisjonell luftbåren fôring til vannbåren fôring for å kunne levere fôret på ønsket dyp. dette er p.t. utprøvd og implementert teknologi som ikke synes å ha større potensiale for driftsstans enn tradisjonell luftbåren fôring. Kamerabasert overvåking sikrer også tilstrekkelig utfôret mengde ved dypdrift, i kombinasjon med adekvat belysning.

Overvåking: Kamerabasert overvåking av fôringsadferd, tradisjonelle eller kamerabaserte snittvektmålinger

Tiltak:

Forbedre lysforholdene
Forbedre fôrspredning

ERNÆRING

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Vi forutsetter at fôrsammensetning oppfyller alle krav satt i gjeldende forskrifter. Det er liten grunn til å anta endret ernæringsbehov hos laksefisk ved dypdrift, men adekvat tilpasning av fôrsammensetning til vannbåren fôring forutsettes.

Overvåking: Fôrselskapers varedeklarasjon og annen dokumentasjon legges til grunn, sammen med eventuelle overvåkingsdata fra relevante myndigheter, samt at aktuelle forskrifter oppdateres med ny kunnskap på området. Sykdomsstatus på enkelte sykdommer (PD) kan gi indikasjon på økt risiko for redusert ernæringsstatus. Kamerabasert overvåking av velferdsindikatorer knyttet til ernæring.

Tiltak:

Kamerabasert overvåkning av velferdsindikatorer relatert til ernæring

VANNMILJØ

Oksygen

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Ved produksjon i åpne merdsystemer er oksygentilgang sikret gjennom vannutskiftning drevet av vannstrøm. Plassering, anleggsdimensjoner i forhold til biomasse og anleggets barrierefunksjon som kan redusere vannutskifting er derfor av vesentlig betydning. Fiskens oksygenforbruk avhenger av temperatur, svømmehastighet, fôringsstatus og stresstilstand. En rekke sykdommer og produksjonslidelser kan redusere fiskens evne til å ta opp oksygen fra omgivelsene gjennom å påvirke blodets opptakskapasitet (f.eks. anemi, redusert gjellehelse) eller sirkulasjonskapasitet (hjertelidelser). Nedsenkede anlegg medfører i de fleste tilfeller reduserte vannhastigheter og dermed redusert vannutskifting i enheten. Reell vannutskiftingsrate bør beregnes og avveies opp mot planlagt biomasse i anleggene i hvert individuelle tilfelle. Oksygenmetning i dypere vannlag kan erfaringsvis variere noe over tid, ofte knyttet til biologisk nedbrytning av organisk materiale. Oksygenmetning i aktuelle vannlag bør være kartlagt gjennom en sesong i forkant av etablering av dypdrift, og vurderinger av lokaliteter med tanke på strømforhold, terskeldyp og avstand til bunn bør alle inngå i en spesifikk vurdering av biomasse pr enhet og totalt på en lokalitet med dypdrift.

Overvåking: Online oksygenmålinger kontinuerlig i kameraplattform. Lokalitetsundersøkelser.

Tiltak: ScaleAQ anbefaler at grenseverdier for tiltak følger LAKSVEL protokollen (Figur 5)¹⁷.

Reduser eller stopp fôring
Overflatedrift
Oksygentilførsel

*Figur 5: Prinsippskisse for risikovurdering av oksygen*

Temperatur

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Ved dypdrift vil temperaturvariasjon reduseres betydelig, og både kritisk høye og suboptimale lave temperaturer mest trolig unngås på aktuelle lokaliteter. Sjikting (termoklin) som dannes på grunn av oppvarming ved solinnstråling er under norske forhold oftest begrenset til de øverste 20 m av vannsøylen.

Overvåking: Online kontinuerlig overvåkning i relevante posisjoner i enheten

Salinitet

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Ved dypdrift vil variasjonen i salinitet minimeres, og fisken vil oppleve tilnærmet full salinitet (<30 ppt) kontinuerlig. Brakkvannslaget i norske fjordområder strekker seg meget sjelden dypere enn 20 m, og det vil kun unntaksvis forekomme perioder med lav salinitet på de aller fleste norske lokaliteter.

Overvåking: Online kontinuerlig overvåkning i relevante posisjoner i enheten

Partikler/avføring i vannet

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Mengdene partikler fra eksterne kilder vil være lave, grunnet lokalitetenes beskaffenhet. Noe økt partikkelmengde med organisk opphav vil trolig forekomme i perioder med stor fotosyntetisk aktivitet under algeoppblomstringer, som typisk skjer på vår og høstparten. Internt genererte partikler fra knust pellets o.l. vil mest sannsynlig være lavt, grunnet at vannbåren fôring vil gi mindre knus og støvdannelse sammenlignet med luftbåren fôring. Mengden avføring som synker ut og sedimenterer under anlegget vil være avhengig av utfôret og spist mengde, helt sammenlignbart med tradisjonell notbasert oppdrettsproduksjon. Avhengig av strømforhold i vannsøylen og langs bunnen, samt avstand til bunnen under merdene, vil faeces og fôrspill kunne akkumulere på et mindre bunnareal (se andre vannkjemiske forhold).

Overvåking: Kamerabasert visuell partikkelbestemmelse, standard MOMB/C overvåking av bunnforhold.

CO₂, nitrogenforbindelser (NH₃, NO₂)

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Gitt et produksjonskonsept som baseres på naturlig vannutskiftning uten stor grad av oksygenering eller gjenbruk av vann, vil CO2 og nitrogenforbindelser aldri kunne akkumulere til skadelige nivåer, gitt at oksygentilgang i vannet vil være begrensende og dimensjonerende faktor for produksjonen.

Overvåking: Hvis det anses som nødvendig, overvåk pH (for CO2 beregninger) eller vannprøver for TAN-analyse.

Andre vannkjemiske forhold

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Sedimentering av faeces og fôrspill på et konsentrert areal under merdene grunnet lave strømhastigheter og kort avstand mellom bunnen av not og havbunnen vil potensielt kunne gi anoksiske bunnsedimenter med dannelse av CH4 og H2S som potensielle problemer som må overvåkes og hensyn tas.

Overvåking: Lokalitetsundersøkelser, standard MOMB/C overvåking av bunnforhold.

Tiltak: Overflatedrift

FISKEHELSE – FYSISK

Risiko for mekaniske skader fra skarpe kanter under produksjon

Finneskader, hud og slagskader, snuteskader, øyeskader, stress og utmattelse

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Generelt sikrer designet av merden et stabilt volum og fysisk form på noten. I forhold til en tradisjonell merd, er nye elementer for en nedsenket merd et nottak og en luftkuppel i forbindelse med nottaket. Det tas hensyn til de samme designforholdene som med tradisjonelle merder, samt spesifikke hensyn i designet av luftkuppel. Andre strukturer inkluderer tau og kabler for kamera og lys. Disse har avrundede kanter og glatte overflater. I designfasen er det generelt sørget for å unngå skarpe kanter og at materialoverflatene er glatte. Tilstrekkelig kunstig belysning kan også være nødvendig for å unngå kollisjoner med strukturer.

Stress og utmattelse assosieres med relativt langvarige belastninger, og gjerne kombinasjoner av ulike negative påvirkningsfaktorer. Noen av disse kan være nye belastninger vi ikke har nok kunnskap om i nedsenket produksjon. En kjent faktor er risiko for utilstrekkelig fylling av svømmeblære med gradvis tap av oppdrift som konsekvens. Økt svømmehastighet og endringer i tilt for å opprettholde dybden ved negativ oppdrift er vanlige kompenserende atferder som over tid kan føre til utmattelse over flere uker. Laksefisk må fylle svømmeblæren ved å svelge luft omtrent en gang i uken.

Overvåkning: Kamerabasert overvåkning av adferd, sår og skader. Kamerabasert eller hydroakustisk metode for overvåkning av svømmeadferd relatert til stress.

Tiltak:

Luftfylling av luftkuppel etter forbruk
Overflatedrift.
Unngå overflødige tau og kabler i produksjonsvolumet.
Sørg for tilstrekkelig belysning i merden.

Risiko for mekaniske skader under manuell og maskinell håndtering

Finneskader, hud og slagskader, snuteskader, øyeskader, stress og utmattelse

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Det forventede generelle bildet er mindre manuell og maskinell håndtering (f.eks. avlusningsoperasjoner) under nedsenket produksjon. Ved slike operasjoner må de ekstra elementene for heving og senking av strukturen, samt fjerning av nottak og luftkuppel tas i betraktning. Tempoet for heving og senking må justeres for å unngå panikkreaksjoner, og det må gis tilstrekkelig tid til justering. Laksefisk har fysoklist svømmeblære, noe som gjør at de kan slippe ut overskudd av luft når de stiger fra dypere vann, noe som betydelig reduserer behovet for lav hastighet ved heving. Fjerning av luftkuppelen og nottaket kan være nødvendig etter heving, og dette må gjøres forsiktig for å unngå skade på fisken.

Under operasjoner er det en risiko for panikkadferd og trengsel. Hastigheten på operasjonene må justeres deretter, og trengsel må overvåkes nøye. Avbrudd av operasjoner ved observasjon av negativ atferd eller utmattede individer bør alltid være en mulighet.

Overvåkning: Kamerabasert overvåkning under heving/senking med fokus på panikkadferd. Kamerabasert adferdsovervåkning og oksygenovervåkning.

Tiltak:

Hastighetsjustering av heving/senkning
Følg prosedyrer og forholdsregler under fjerning av luftkuppel og nottak
Hastighetsjusteringer av operasjoner
Stopp fôring og/eller tilsett O2 eller luft i enhetens vannvolum.

Økt dødelighet

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Økt dødelighet kan observeres enten som en konsekvens av infeksjonssykdommer eller andre helseforhold, eller som et resultat av ugunstige biologiske og abiotiske faktorer i miljøet som kan oppstå uten forvarsel.

Overvåkning: Helseovervåking, daglig overvåking av dødelighet (og prøvetaking), kameraovervåkning for adferdsendringer.

Tiltak:

Begrens eller stopp fôring
Gå til overflatedrift

FISKEHELSE – SMITTE – OG SYKDOMSRISIKO

Økt ekstern smitteeksponering

Virussykdommer, bakteriesykdommer og parasitter

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: En del kjente virussykdommer som ILA og PD har spredningspotensiale i vann mellom anlegg på opptil flere dager. Vannkontakt mellom anlegg og såkalte “vannkontaktnettverk” der oseanografisk modellering kombineres med smitteegenskapene til de ulike virus er kjent metodikk for å kvantifisere smittepotensialet. Med dypdrift der strømhastighetene generelt blir lavere, og smittespredning via overflatetransport reduseres på grunn av vannsjiktning, forventes et redusert eksternt smittepotensial. Sykdomssituasjonen for virus bør likevel overvåkes nøye med alle tilgjengelige verktøy.

En del av de såkalte “miljøbakteriene” som moritella viscosa og Tenacibaculum spp, som gir opphav til “vintersår” er ofte assosiert med lave temperaturer og utbrudd skjer ofte etter ulike håndteringssituasjoner¹⁸. Både generelt lave temperaturer i nedsenka drift, samt bakterienes noe usikre assosiasjon til bunnsubstrat og nedbrytning av organisk materiale, kan gi opphav til økt risiko ved nedsenka drift sammenlignet med overflatedrift. Smittebildet eksternt er usikker, da ulike “kloner” (genomovarer) er påvist ved sykdomsutbrudd, og at opphavet til disse som hovedsakelig miljøbakterier eller smitte fra andre akvakulturanlegg er noe uklart. Samtidig forventes færre behandlingsoperasjoner ved nedsenka drift, noe som kan redusere risiko for utbrudd i etterkant av disse.

Infeksjoner av lakselus forventes betydelig redusert, grunnet redusert eksponering for infektive stadier. AGD (amøbegjellesykdom) er et utbredt problem som potensielt kan oppstå siden fisk forhindres fra å benytte øvre vannlag med periodevis lavere salinitet

Overvåkning: Fiskehelseovervåking, daglig overvåking av dødelighet (og prøvetaking), kamerabasert overvåkning av adferdsendringer.

Tiltak:

Reduser eller stopp fôring
Overflatedrift
Vaksinering
Helsefôr
Ferskvannsbehandling

Økt intern smitteeksponering

Virussykdommer, bakteriesykdommer og parasitter

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: En delt luftkuppel for påfylling av svømmeblæren og generelt redusert vannstrømhastighet er faktorer som kan øke det indre infeksjonstrykket.

Overvåkning: Fiskehelseovervåking, daglig overvåking av dødelighet (og prøvetaking), kamerabasert overvåkning av adferdsendringer.

Tiltak:

Refill luftkuppelen jevnlig med luft
Reduser eller stopp fôring
Overflatedrift
Vaksinering
Helsefôr
Ferskvannsbehandling

Økt behandlingsvanskegrad

Virussykdommer, bakteriesykdommer og parasitter

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Forebyggende helsetiltak som vaksinering mm er upåvirket av produksjonsmetoden sammenlignet med tradisjonell overflatedrift. Det samme gjelder all behandling knyttet til fôr og fôrkomponenter. Dersom håndteringsoperasjoner blir nødvendig, kan anlegget konverteres til tradisjonell overflatedrift i løpet av meget kort tid (timer), og slik sett økes ikke vanskegrad betydelig i gjennomføring av planlagte operasjoner.

Overvåkning: Fiskehelseovervåking, daglig overvåking av dødelighet (og prøvetaking), kamerabasert overvåkning av adferdsendringer.

Tiltak:

Reduser eller stopp fôring
Overflatedrift

Andre mulige negative effekter på fisken ved bruk av metoden eller utstyret ift. smitte og sykdomsrisiko.

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Erfaringen med dypdrift er hentet fra et fåtall lokaliteter over få produksjonssykluser. Erfaringsgrunnlaget vil utvides fremover, og man vil måtte forvente at lokalitetsspesifikke forhold og sjeldent forekommende fenomener kan oppstå som kan gi sykdomsutfordringer. Både nye agens kan oppdages og ikke minst større organismer som ulike maneter og annet kan gi utfordringer med f.eks. gjellehelse. Det er derfor sentralt i en beredskap å kunne ha overvåkning mot “det ukjente” basert på miljøprøver og fiskens adferd.

Overvåkning: Fiskehelseovervåking, daglig overvåking av dødelighet (og prøvetaking), kamerabasert overvåkning av adferdsendringer, miljøovervåking

Tiltak:

Profilerende miljøovervåkning i hele merden (O2, temperatur)
Reduser eller stopp fôring
Overflatedrift/endret driftsdyp

ADFERD

Adferdskontroll

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Ved nedsenka drift forhindres fisken fra overflatekontakt og fylling av svømmeblære med atmosfæreluft. Dette kompenseres med å tilby en luftfylt kuppel i not-taket som gir samme mulighet for luftfylling, men på et mindre areal. Forskning har demonstrert behovet for å fylle svømmeblæra fra overflata hos laks (omtrent minst ukentlig), der tap av oppdrift medfører økt svømmehastighet og endring i svømmeposisjon for å kompensere for dette. Det er derfor nødvendig å tilby fisken mulighet for luftfylling, samt optimalisere denne slik at fisken lærer seg å bruke muligheten. Både utfôringspunkter og lyssetting bidrar til at luftkuppel skal være lett gjenfinnbar, samt plassering øverst i takkonstruksjonen.

Overvåkning: Luftfyllingsaktivitet ved hjelp av kameraer eller ekkolodd, svømmehastighet og tilt.

Tiltak:

Lysstyring
Overflatedrift
Kamera i kuppelområde

Sosial kontakt

Tetthet og tilgjengelig volum

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Tetthet i kg pr volum samspiller med vannutskiftingsrate i å definere sikre grenser. Ved produksjon fra smolt til slakt vil tetthet i store deler av produksjonen være langt lavere enn anbefalt grenseverdier. Reell tetthet avhenger også av fiskepopulasjonens bruk av det tilgjengelige volumet, samt hvor stabilt dette volumet er under ulike miljøbelastninger som strøm og bølger. Fysisk integritet av tilgjengelig volum er sikret i designfasen.

Overvåkning: Adferdsovervåkning.

Hvile og belysning

Strømhastighet, variasjon i strømhastighet i tid og rom, lysintensitet og variasjon i lysintensitet

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Strømhastighet vil avhenge av lokalitetsspesifikke forhold, men avtar generelt med dyp. Man kan derfor anta at lavere strømhastigheter vil gjelde under nedsenka drift sammenlignet med overflatedrift. Svømmekapasitet hos laks er vist å være god, og sjelden begrensende for produksjon på kystnære lokaliteter¹⁹ ²⁰

Strømhastighet er kystnært de fleste steder betydelig påvirket av tidevannssyklusen, så en variasjon gjennom døgnet og over tid vil være normalen de fleste steder. Amplituden på denne variasjonen vil variere geografisk og syklisk, samt at mer stokastisk variasjon i form av vind -og bølgedrevet strøm også er vanlig, selv om dette trolig vil påvirke mindre ved dypdrift enn ved overflatedrift.

Naturlig lys filtreres effektivt i vann og man sitter igjen med hovedsakelig blått lys av relativt lav intensitet på dyp over 20 m. Dette krever introduksjon av kunstige lyskilder for å kunne gi nok lysintensitet til å gjøre observasjoner vi kamera. For fisken vil det også være fordelaktig med lyskilder som letter orientering og matsøk, samt gir anledning til å oppleve variasjon i merdmiljøet over døgn og over tid. Lysstyring for å forhindre kjønnsmodning er også et sentralt element i velferdssammenheng. Riktig lyssetting blir derfor et viktig element av design av nedsenka systemer.

Overvåkning: Adferdsovervåkning. Lokalitetsundersøkelser for å unngå uegnede lokaliteter.

Tiltak:

Overflatedrift/endret driftsdyp
Lysstyring

Utforske

Miljøberikelse og miljøvariasjon

Beskrivelse av risikovurdering inkludert forebygging: Man kan forvente betydelig mindre naturlig miljøvariasjon i temperatur, lys, strøm og oksygenmetning ved dypdrift sammenlignet med overflatedrift. Dette er i utgangspunktet positivt for å unngå miljøekstremer som utfordrer dyrenes kapasitet. Man bør likevel vurdere behovet for introdusert miljøvariasjon som en trivselsfaktor og mulighet for utforsking.

Overvåkning: Adferdsovervåkning.

Tiltak:

Lysstyring

POSITIVE EFFEKTER PÅ FISKEN

Det viktigste positive velferdseffekten av det nedsenkede systemet er redusert eksponering for lakselusinfeksjoner, noe som reduserer behovet for både ikke-medisinske og medisinske behandlinger. De ikke-medisinske behandlingene er en stor bidragsyter til redusert helse, fysiske skader og dødelighet i dagens laksefiskeoppdrett.

I tillegg kan redusert eksponering for ugunstige miljøforhold under overflateoperasjoner, som sterke strømmer, bølger og forhøyede temperaturer over kritiske grenser, bidra til betydelig forbedring av fiskevelferd.

Unngåelse av høy konsentrasjon av alger, maneter og overflatelevende rovdyr er en annen potensiell faktor for å forbedre velferd.

Økt biosikkerhet gjennom redusert ekstern infeksjonstrykk for en rekke vannbårne virus som overføres mellom oppdrettslokasjoner, kan også være en positiv velferdseffekt.

Positive velferdstiltak som kan implementeres i et mer kontrollert miljø inkluderer aktive mating signaler (luftbobler og/eller lyssignalering) og daglig forutsigbar variasjon i miljøforholdene, f.eks. lysforhold.

REFERANSER

Brukerhåndbøker

Biologisk Brukerhåndbok – Subsea

Scale Aquaculture AS